Braanen anmelder Deltakerne
I Klassekampens Bokmagasin på lørdag skrev redaktør Bjørgulv Braanen en anmeldelse av boken som Ingvar og jeg har skrevet. Det er utrolig gøy at boken blir tatt så godt imot, jeg får masse meldinger fra folk som har lest den og synes ideene der er spennende. Sakser litt fra det Braanen skrev, siden anmeldelsen bare finnes på papir:
“(…) Mye vann har rent i havet siden denne sosialistiske utopien ble formulert, og det vanlige på venstresida har vært å fordype seg i det 20-århundres mislykkede erfaringer med å virkeliggjøre denne visjonen. Ingvar Skjerve og Audun Lysbakken gjør i boka “Deltakerne – En reise i demokratiets framtid”, akkurat det motsatte. De slår enkelt og greit fast at venstresidas mål er en utvidelse av demokratiet, for så å legge ut på en reise for å høste av erfaringene som er gjort med arbeiderstyrte bedrifter og deltakende demokrati. Reisen har ført dem fra IT-selskapet Kantega på Bakklandet i Trondheim til et av verdens største arbeidereide selskaper i Baskerland. Fra kommunearbeidere i Newcastle til reinholdere i Moss. Fra deltakende budsjettering i Sevilla til nye former for demokrati i millionbyen Porto Alegre i Brasil. Det forunderlige (?) med disse eksemplene er hvor åpenbart fornuftige mange av løsningene blir når de som selv har skoen på får bestemme.”
“(…) Det beste med denne boka er at den er såpass åpen, at jeg tar meg selv i å bli sittende og pønske ut egne ideer til hvordan man kan utvikle demokratiet, både lokalt og i samfunnet i stort. Og det er vel det flotteste man kan si om en bok, at den stimulerer til videre tenkning og debatt.”
Veldig bra Audun. Gleder meg virkelig til å lese den. Stikker vel oppom partikontoret i morra. Kanskje forfatteren er der for personlig signering?
Gjør det! Jeg er på kontoret mye av dagen imorgen, men på Lillestrøm mellom ca 1230 og 1500.
Dette høres ut som en interessant bok. Skal se om jeg orker å jobbe meg gjennom den.
Merk at korrupsjon er ødeleggende for demokrati på alle nivåer. Enkelte sosialistiske tenkere antar for enkelhets skyld at korrupsjon ikke eksisterer. Det kan være en farlig forenkling. Håper dette er diskutert i boken.
Håper du skal slippe å jobbe for mye, boken er egentlig ganske lettlest.
Vi kunne nok gått grundigere inn i korrupsjon, det er en grunnleggende utfordring for demokratiet. Venstresiden har nok ofte vært for lite oppmerksom på hvor fundamental denne trusselen er. Men vi diskuterer det, og viser hvordan deltakende budsjettering har ført til stor framgang i kampen mot korrupsjon i byen Porto Alegre i Brasil.
Jeg er enig med Braanen. Har kommet et godt stykke i boken, og begynner å fundere hvordan vi skal få til dette i din hjemby. Tror at det er veldig viktig å få ut disse konkrete erfaringene dere beskriver i boken og bruker det til å utvikle konkrete ideer til hvordan vi skal få deltakerdemokratiet til å bre seg i Norge også. Å erstatte de impotente bydelsstyrene i Bergen med direkte bydelsdemokrati er jo et nødvendig første steg.
Med tanke på stablene av bøker som ligger på lur etter noen år med for dårlig syn til å lese noe særlig – om vi kommer til å lese boka er vel mer tvilsomt. Men det er en erfaring fra mange år siden som gjør at gleden er stor over at tenkende i SV går tilbake til den store frihetstanken som ligger til grunn for de forskjellige sosialistiske strømningene.
Vi ga opp SV-ere (på det lokale planet i en norsk småby) for mange år siden. Av felles interesser lagde vi et fritidshjem, slik at vi tojobbsfamiliene uten familie i byen hadde en sjanse til å være gode foreldre. Hvis sannheten skal sies, så var også noen års erfaring med en offentlig barnehage der styrer var mot at unger skal gå i barnehage (!).
Vi kunne velge på øverste hylle blant ansatte i denne barnehagen, styret besto stort sett av SV-ere og (oss) gammel-SF-ere som ikke helt fiksa å gå i parti med moskvatro NKP-ere. Altså, vi fikk et personale som var på side med oss foreldre, vi hadde et fritidshjem der ungene trivdes og foreldrenes verdier slett ikke var uglesett (som vi opplevde ellers).
Altså, etter vår mening, den ideelle formen for samfunn: Samfunnet bidrar med penger og struktur – foreldrene bruker litt av sin fritid til å sørge for at fritidshjemmet var akkurat hva vi ville ha.
Men hva mente partimedlemmene?
At barnehager og fritidshjem er en offentlig sak, som foreldrene ikke skal bry seg med.
Mens altså vi mente at det var en god løsning, der og da.
Så at sentrale folk i SV nå ser på deltakerstyring (for å bruke ett ord på litt forskjellige fenomener) er virkelig gledelig. For bare der kan de såkalte “fri”-skolene begrenses: Ved at vi på venstresida (om det er SV, AP eller SV – og vi ville håpe også Venstre) kan enes om dette, for å stå mot mørkemennene som vil ha meningsterrorskoler og/eller tjene-penger-for-eierne-skoler.
Vi vinner ikke ved å lage restriksjoner som mennesker finner feil fordi de opplever at den lokale skolen ikke fungerer eller er i ferd med å bli nedlagt; at det ikke finnes sykehjemplasser for våre gamle (nåja, i vår tilfelle er det vel ikke så lenge før vi er disse gamle, målt i tiår).
Det er jo ikke annet enn å vekke til live det som en gang i tida var samvirkebevegelsen, i smått.
@ Raag Raaum: Du har helt rett i at synet på frivillighet og den såkalte tredje sektor har vært et brytningstema på venstresiden. Og jeg tenker likt med det du legger fram her. Og vår bok er blant annet et forsøk på å ta et oppgjør med den blindeste troen på staten. Venstresiden må i tillegg til sitt sterke engasjement for offentlige løsninger kjempe for at langt flere arbeidsplasser og tjenestetilbud skal kunne organiseres av folk selv, innenfor den store mengden ulike organisasjonsformer som inngår i det Ingvar og jeg forstår med deltakende demokrati.
- Altså, etter vår mening, den ideelle formen for samfunn: Samfunnet bidrar med penger og struktur – foreldrene bruker litt av sin fritid til å sørge for at fritidshjemmet var akkurat hva vi ville ha.
Så fantastisk. Man kan kose seg og gjøre som man vil, mens samfunnet sender penger. Sånn vil jeg også ha det. Audun send meg en million, jeg trenger en lang ferie for å realisere meg selv.
Frank – penger og struktur.
Les begge ord en gang til. Særlig det siste.
“Struktur”, er det gratis som i “ordnung muss sein” ?
Eller mener du “penger og noe som koster enda mer penger” ?
Jeg har lest det en gang til. Det ser fortsatt ut som ditt idealsamfunn er et som gir deg oenger. Det er selvsagt en verden vi alle kunne tenkt oss, men i den virkelige verden er det noen som må betale. Det er kanskje greit bare det er noen andre enn deg selv.
Struktur og penger som i regelverket som for private barnehager. Vanskeligere er det ikke. Det såkalt “private” helsevesenet vårt er (i alle fall i det store og hele) bygd opp på denne måten. Store deler av arbeidet til “frivillige organisasjoner” er finansiert sånn.
Akkurat ferdig med boken, og jeg ble som Braanen også sittende og lure på hvordan jeg i praksis kunne jobbet for et mer utvidet demokrati i hjembyen min.
Surfet samtidig innom Facebook i dag, der Barack Obama har latt “tilhengerne” sine delta i en nasjonal debatt om helsereform. Det er interessant å se hvordan verdens mektigste mann bruker makten sin til å utvide demokratiet på en slik måte.
Friske tanker, dette.
[...] meg er det nettopp dette sosialisme handler om, og det var derfor jeg og Ingvar Skjerve ga ut boken Deltakerne tidligere i [...]