Vår tids apartheid
Jeg visste jo at okkupasjonen er brutal og urettferdig. Men å reise på Vestbredden gir likevel en helt ny forståelse for hvor omfattende undertrykkingen av palestinerne er, og hvor sofistikert okkupasjonsmaktens strategi er. Det er ikke mulig, i hvert fall ikke for meg, å ta det helt inn over seg uten å se det. Derfor er det jeg har sett i dag en rystende opplevelse for meg.
Hani Amer, konen hans og seks barn bor i landsbyen Mas’ha. I hvert fall gjorde de det før israelerne begynte å bygge separasjonsmuren på Vestbredden. Den skiller Mas’ha fra den israelske bosettingen Elkana. Familien Amer nektet å flytte da muren kom, med det resultat at den ble bygget rundt huset deres. De lever nå på noen få meter mellom muren på den ene siden og bosetterne på den andre. De har en egen liten dør i muren, og blir jevnlig trakassert av steinkastende bosettere rundt dem.
Byen Qalqilya ligger i samme distrikt, fullstendig omringet av muren. Innbyggerne er isolert fra distriktene rundt, og det som var en livlig handelsby har sovnet nesten helt inn. Folk i byen må passere et checkpoint bemannet av tungt bevæpnede israelske soldater for å komme til og fra hjembyen sin. Muren bukter seg mellom byer og landsbyer, langt inne på okkupert land. Noen steder består den av piggtrådgjerder, andre steder er den, helt bokstavelig talt, en diger mur. Til forveksling lik den som delte Berlin. Bønder mister jordene sine, familier blir delt, mange får mye lenger vei til helsetjenester og arbeid, hele samfunnet opplever voldsom økonomisk og sosial tilbakegang fordi muren stykker opp landet deres og hindrer kommunikasjonen.
Vestbredden er i ferd med å bli fullstendig fragmentert. Stikk i strid med internasjonal lov flytter Israel stadig flere israelere inn på okkupert land, antallet er doblet siden Oslo-avtalen og nærmer seg en halv million. Nye bosettinger dukker fortsatt opp, og de gamle utvides. Digre veier skjærer gjennom landskapet, og bare israelere får bruke dem. Veisperringer og checkpoints, separasjonsmuren, veier forbeholdt israelere og en rekke soner hvor palestinere må ha spesiell tillatelse for å oppholde seg. Dette er virkeligheten over store deler av det okkuperte området. Hensikten er å tilrettelegge for bosetterne. Resultatet er apartheid. Den konsekvente forskjellsbehandlingen fortjener den betegnelsen.
Det Israel gjør med bosettingene og muren er å ødelegge forutsetningene for at det blir mulig å bygge en palestinsk stat. Når du plutselig står midt i denne virkeligheten er det helt surrealistisk å tenke på at store deler av det internasjonale samfunnet for øyeblikket gir palestinerne ansvaret for at fredsprosessen har gått i stå.
Bosettinger vokser fortsatt fram mange steder på okkupert land
En ny bosetting, nettopp etablert på okkupert jord.
Jamal Juma fra kampanjen Stop The Wall viser kart over bosettingene på Vestbredden
Olivenlund. Ifølge Stop The Wall har mer enn en million oliventrær på Vestbredden blitt ødelagt av israelske militære og bosettere siden 2000.
Apartheidsystemet vokser fram. En palestinsk vei er blokkert for innkjørsel til hovedveien, som bare er for israelere.
En palestinsk landsby, klemt inne mellom piggtråd og den israelske bosettingen på toppen av åsen.
Huset til Hani Amer og familien, klemt inne mellom muren på den ene siden, og bosettingen Elkana på den andre.
En tunnel for palestinere, under hovedveien - som er forbeholdt israelere.
Muren, i byen Qalqilia
Ved muren, i Qalqilia
Jeg møter ordføreren i landsbyen Jayyous, sammen med Ågot Valle og Akhtar Chaudry
Palestinske barn, i nærheten av muren i Jayyous
Spennende å lese om reisen deres. Hvis delegasjonen trenger litt god SV-stemning på veien, så vil jeg anbefale denne videoen http://www.youtube.com/watch?v=2VLaqHlDAX8 Kristin Halvorsen danser og styrer, mens Siv Jensen nøler og… nøler.
Kjære Audun og resten av delegasjonen.
Så flott at dere har tatt turen til Palestina – og iallefall får reist rundt på Vestbredden. Det var trist – men ikke uventet at israelske myndigheter ikke gav dere tillatelse til å reise inn i Gaza. Befolkningen i Gaza trenger mange øyenvitener på situasjonen deres. SV-delegasjonen hadde vært viktig i så henseende.
Fra NORWACs side ønsker vi at dere gjør nytt forsøk til Gaza også på et senere tidspunkt – vi vil da være parat til å vise dere rundt på de norskfinansierte prosjektene der nede, spesielt Gaza’s “Rikshospitalet” = Shifa sykehuset.
Lykke til med resten av studieturen.
Mvh
John Eivind Jensen
NORWAC/prosjektansvarlig for de palestinske områdene.
@John Eivind Jensen: Tusen takk for hilsen! Vi skulle veldig sterkt ønsket at vi hadde fått muligheten til å besøke Gaza, og neste gang vi har en SV-delegasjon i Palestina vil vi selvsagt gjøre et nytt forsøk på å få det til. I mellomtiden kan vi bare hilse tilbake, og si at vi er mange som beundrer det viktige arbeidet NORWAC gjør.
Når jeg var i Israel kan jeg ikke huske at jeg så noen benker der stod “Jews only”. Jeg må huske feil.
Dette er en stillingskrig, ikke apartheid.
“Da”, ikke “når” , mumle mumle
Jeg vet akkurat hvordan du har det, det er ikke så lett å ta okkupasjonen innover seg, selv når man ser den med egne øyne. Bra at dere har Jamal Juma med som guide, han er virkelig god. Ha en fortsatt fin reise, og fortsett med å blogge turen.
@Henrik Akselsen
Hva kaller man det når to personer av ulik etnisitet begår samme forbrytelse på samme sted og de blir dømt i hver sin domstol etter hvert sitt lovverk?
Dette er realiteten på Vestbredden. Jødiske bosettere får flytte fra USA/Europa og bli israelere og bo på Vestbredden og kan stemme i valg og velge makthaverne som de facto styrer Vestbredden (Israelske regjeringen). De har egne veier som palestinerne på samme område ikke har lov til å kjøre på. Palestinerne kan heller ikke stemme på de som faktisk styrer området, men kun på en “selvstyreadministrasjon” (bantustan-styre) som ikke har reell makt. Det er to ulike lovverk på Vestbredden, ett for jødiske bosettere (med sivil domstol) og ett for palestinerne (med militær domstol).
Se ellers mange artikler om israelsk apartheid her:
http://home.no/apartheid-israel/
Lars,
hvordan står det til med rettighetene til jøder, kristne, homofile og kvinner på “ikke-israelsk” side ?
Ettersom Israel er den stygge ulven, må det bety at resten av regionen trykker menneskerettighetene til sitt bryst ?
Demokratiet står jo kjempesterkt i Palestina, og korrupsjon finnes ikke. Sannheten er at det kunne vært fred der forlengst hadde Arafat gått med på å dele Jerusalem. Noe enhver fornuftig mann hadde gjort. Men med dannelsen av en offisiell stat hadde kravet til etterettelighet og bokholderi økt, og han kunne ikke lenger stikke alle pengene i sin egen lomme.
At norske politikere i det hele tatt våger å ta stilling til denne konflikten er meg helt ubegripelig. Er dere klar over at dere kan risikere å stå igjen som vår tids Pål Steigan som reiste til Kambodjsa under Røde Khmer og rapporterte om strålende forhold?
Jeg sammenligner ikke direkte Røde Khmer og Palestinerne men sannheten er at konflikten kunne vært løst mange ganger mellom 1920 og til i dag, men hver eneste gang har udemokratisk valgte Palestinske politikerne sagt NEI!
Jeg tillater med å påpeke at Apharteid er en form for ulikhet for loven og at ulikhet for loven er et barn av den samme ideologiske grunnstrømning som sosialdemokratiet. Som Martin Kolberg sier i sin kronikk “Sosialdemokratiet – en sivilisasjonsform” http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Partiet/Sosialdemokratiet-en-sivilisasjonsform
“Det er ikke mulig med reell rettsikkerhet, likhet for lover, politisk frihet eller demokratisk kultur i et samfunn med stor sosial ulikhet” Kolberg hevder altså at vi trenger ulikhet for loven for å skape reell likhet for loven. Eller mere generellt at ulikhet for loven er akseptabelt bare formålet er godt.
Det sosialdemoktatiske og apartheiidianske synes på likhet for loven står i klar kontrast til liberalismens ufravikelige krav om likhet for loven.
[...] har dårlig samvittighet på “den vestlige verdens” vegne. Den siste uken har det vært Audun Lysbakkens skildringer fra sin reise i Palestina på bloggen sin. For et par måneder siden var det Barbara Cupistis film Forbidden Childhood. Før [...]
Under folkeretten er Vestbredden og Gaza israelske.
SV er palestinerenes nyttige idioter.
[...] mai var jeg på Vestbredden, og ble vist rundt av en ung palestiner ved navn Mohammad Othman. Han har i flere år vært sentral i kampen mot [...]