Fire historier om okkupasjon
1. I Ras Khamis i Øst-Jerusalem blir vi vist ruiner av to hus som nylig er revet. Her bodde palestinske familier som er kastet ut av hjemmene sine. Begrunnelsen er at husene ligger for nær den israelske muren, til tross for at husene sto her lenge før den ble bygd. Svært mange steder i det okkuperte Øst-Jerusalem blir palestinske hus revet av israelerne. Det skyldes at det nesten ikke gis byggetillatelser til palestinere, slik at all vekst av palestinske nabolag skjer ulovlig. Israelere får derimot byggetillatelser, og de israelske bosettingene får vokse. Du kan lese mer, og delta i kampanje mot riving av hus her.
2. I Biddu-området på Vestbredden tar FN-medarbeidere oss med til en port i muren, som i dette området er to rekker med høye gjerder, et med piggtråd og et elektrisk, samt en sikkerhetsvei. Den skjærer tvers over en stor dal med dyrket mark, som tilhører palestinerne i nærheten. Først fikk de beskjed om at avstengningen ikke skulle føre til noen problemer med tilgangen til markene deres. Så fikk først landarbeiderne inndratt sine tillatelser til å passere, så familiemedlemmene til bøndene, og til slutt også traktorene. De siste månedene har porten i perioder bare kunnet passeres noen få dager i måneden. Bøndene får naturligvis problemer med å få dyrket jorden sin. Okkupasjonsmyndighetene har laget en regel som sier at matjord som ikke dyrkes i tre år tilfaller den israelske staten.
3. Vi besøker et norskfinansiert helseprosjekt for gravide i Ramallah. Jordmødrene der forteller om framgangsrikt arbeid for å bedre forholdene for gravide kvinner, og tryggheten rundt fødsler på sykehuset i byen. Men de forteller også om hvordan det fortsatt dør mødre og barn fordi palestinske kvinner ikke får passere israelske checkpoints for å føde. Soldatene respekterer ikke nødvendigvis ambulansene med rød halvmåne og røde kors. Forrige uke ble en ambulanse sendt fra Ramallah til Jerusalem, fordi sykehuset der hadde bedre kompetanse på å ta imot for tidlige fødsler. Ambulansen ble stanset av soldater og sendt tilbake. Barnet døde.
4. I Jalazone flyktningleir møter vi etterkommere etter mennesker som måtte flykte under fordrivelsen i 1948. De kom fra mange ulike steder i det som i dag er Israel. Fortsatt bor de i flyktningleiren til FN-organisasjonen UNRWA. Flyktningleirene er ofte de fattigste i de okkuperte områdene, og har med tiden blitt til permanente småbyer eller bydeler. Folk her er ofte helt avhengige av støtte fra UNRWA, som for eksempel driver skoler. Norge er en av de viktigste bidragsyterne til dette FN-arbeidet (Fremskrittspartiet foreslår for øvrig å kutte denne støtten). I Jalazone har både israelske soldater og bosettere et tydelig nærvær. Under omvisningen forteller lokalbefolkningen oss en historie som de sier bare er et par uker gammel: Noen femten år gamle gutter spilte fotball utenfor leiren. En av dem sparket bort ballen, og to stykker løp for å hente den. De kom for nær bosettingen, og begge ble skutt. Den ene ble drept.
Du kan også følge våre inntrykk fra Palestina på Facebook, hvor Akhtar Chaudry skriver daglige brev hjem.
Resten av en palestinsk bolig, nettopp revet fordi den lå for nær muren som israelerne har bygd i bakgrunnen
Mange steder skrives protestene rett på muren selv, akkurat som i Berlin.
Porten som skiller bøndene i Biddu fra deres egne jorder.
FN-ansatte viser oss kart over de avsperrede landbruksområdene
Noen av de modige jordmødrene i Ramallah
Akhtar slo av en prat med tredjeklassingene på jenteskolen i flyktningleiren
Utsikt over flyktningleiren i Jalazone
[...] inntrykket frå muren og møte med den palestinske statsministeren har vore tema. Audun skriv på bloggen sin, og Akhtar rapporterer på Facebook. Share and [...]
[...] man får eit innblikk i kor forferdelege tilstandane er for det palestinske folket. Dagens innlegg, fire historier om okkupasjon skildrar fire historier frå den tøffe verkelegheita som er der [...]
Kan dere ikke ta en historie om demokratibyggingen i Palistina også?
Hva med barneoppdragelsen til Hamas, kanskje ta med en historie om den ? Skal jeg finne linken til palestinsk barne-tv, eller har dere allerede ignorert den mange nok ganger ? Dere klarer nok en gang til…
http://www.youtube.com/watch?v=eeii225G-HM
Etter at muren ble bygget, ble det slutt på blodig selvmordsangrep i Israel.
Men det er jo klart, om Palestinerne klarer å få til en regjering som gjør noe annet en å tenke på blodhevn eller korrupsjon, hadde det vært fint for da kunne de jo sikkert selv klart å slå end på voldselskende aktivister, og da blir det jo etterhver ikke noe behov for en slikt sikkerhetsmur.
Hvorfor ikke nevne denne historien Audun
Da Israel omsider i mars ga internasjonale sprengstoffeksperter inngang til Gaza, sto Norsk Folkehjelp klar. Når organisasjonen nå endelig er inne, blir den stoppet av de lokale Hamas-myndighetene i Gaza, og trekker seg nå ut.
- Myndighetene i Gaza ønsker verdens oppmerksomhet om sin humanitære situasjon på grunn av den massive israelske bombingen. Når de nå får tilbud om hjelp, er det påfallende og kritikkverdig at de ikke lar oss utføre jobben på en trygg og forskriftsmessig måte, sier generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp til Dagbladet.
Historien om Hamas sin sabotasje av mineprogrammet til Folkehjelpa fikk jeg høre om i Gaza i dag. Det er svært ille. Men jeg er ikke overrasket over at Hamas ikke setter sin egen sivilbefolkning først. Det er svært mange gode grunner til kritikk mot ting som skjer i det palestinske samfunnet. Jeg har tenkt å skrive en bloggpost om dette, blant annet om menneskerettighetsbrudd og kvinners vanskelige situasjon.
Men er det noen av dere som har sendt inn disse eksemplene som virkelig mener at de rettferdiggjør den behandlingen mennesker har fått i historiene jeg har fortalt?
Hvordan er det med tilgang på vann der nede?
Hvordan vurderer du den palestinske trusselen mot Israel. Hvis muren på vestbredden rives og Gaza “slusene” åpnes på vidt gap, samtidig som bistandsmidler uten øremerking strømmer palestinerne ihende, vil dette endre sikkerhetssituasjonen til Israel? Eventuelt hvor mye?
Sitter med et inntrykk av at fokus bør endres noe hvis varig fred er målet. Bør man ikke sette fokus på å gjøre palestinerne i stand til å ordne opp internt og rett og slett vise at de er til å stole på? Hvordan kan et folk som Israels befolkning, som så til de grader er blitt utsatt for terror, akseptere ytterligere risiko for sin egen befolkning?
Hamas er folkevalgte terrorister, og ingen burde være overrasket over at de kom til å oppføre seg nøyaktig slik de gjør i dag. Derfor må palestinerne i utgangspunktet ordne opp internt. Hvis Norge skal bidra ift å løse opp i denne floken tror jeg vi er på villspor, et spor som peker i samme retning som sporet vår gode venn i Sri Lanka etablerte. Der ser vi tydelig hvilken effekt denne naive tulle-adferden har.
Ikke glem at en feilslått fredsprosess er mye verre en ingen fredsprosess. Det kunne vel knapt gått dårligere på Sri Lanka en det som vi er vitne til nå, og jeg er redd vi er i ferd med å oppnå nøyaktig det samme i MØ. Hva med å tenke seg om to ganger før man handler, husk at dere gjør det hverdagen helt jævlig for folk. Og helt samtidig virker det som dere tror dere er edle mennesker. I beste fall opptrer dere dumsnillt.
Det hjelper ikke med edle motiver alene, kunsten er å gjøre de riktige tingene. Jeg har ikke tro på at palestinavenner har noen effekt utover å forlenge konflikten. Dere skaper tro og håp om fred hos palestinerne, og fred blir det ikke før palestinerne klarer å oppføre seg som folk. Derfor er det dette dere må bistå med, hjelpe indoktrinerte palestinere til å repektere andre mennesker. Husk at dette er folk som er indoktrinert til jødehat gjennom barne tv fra de er bitte små barn. Helt umulig sier du kanskje. Javel, kanskje konflikten ikke er løsbar med dialog. Kanskje de trenger få forklart at massiv terror ikke fører til fred, men bare til elendighet. Kanskje de ville tatt poenget hvis du i klartekst hadde forklart dem at dette er de skyld i selv. Vanskelig kanskje, men dere har aldri løst noen konflikt av slikt format før, dere har vel aldri løst noe som helst så vidt jeg vet og har dermed ingenting å fare med utover edle teorier og edle mål. Hva hjelper det med edle mål når tiltakene virker mot sin hensikt?
Audun Lysbakken du er palestinerenes nyttige idiot!!!
“Utsikt over flyktningleiren i Jalazone”
Ser ikke en teltleir, bare en helt vanlig by.
Ingen kan unngå å bli påvirket av menneskeskjebnene i Palestina. Men det er ansvaret for disse det kan diskuteres rundt. Palestinerne har minst tre ganger blitt tilbudt til dels store landområder men alltid sagt nei. De to første gangene (1920 og 1948) fordi de seriøst trodde de kunne få mer (les: alt). Mens den siste gangen spørsmålet var oppe i Oslo avtalen så sa de sannsynligvis nei fordi Arafat innså at hans muligheter til å motta penger uten kontroll fra alle verdens nasjoner ble begrenset. Det offisielle argumentet var at de ikke kunne godta et delt Jerusalem, men det kjøper ikke noen. Slik jeg ser det så er Palestinerne selv ansvarlig for elendigheten.
Det gir selvsagt ikke Israel rett til å bryte menneskerettighetene. Men Israel har i alle fall et forhold til menneskerettighetene, det er mer enn hva som kan sies for Palestinerne og de omliggende statene.