rettvenstre.no

Globalvenstre: En dekonstruksjon

Jeg hoppet på årets sommerdebatt i Klassekampen i Fokus-spalten på lørdag. For deg som ikke har avisen på papir (sjekk sommer-kampanjen her) følger teksten her:

Nå må vi ta den postmoderne utfordring på alvor.
 

Norsk venstreside har en tendens til å importere sommerdebatter fra Sverige. Ikke uventet står Ny Tids Halvor Finess Tretvoll klar til å gi ansikt til slikt som er fräscht og utenlandsk. Gjennom både artikler og intervjuer har han etterlyst «en sosialliberal fløy med et gjennomtenkt kosmopolitisk prosjekt» på norsk venstreside. Dette globalvenstre står i motsetning til det trangsynte «nasjonalvenstre» som er skeptisk til globalisering, WTO og EU, og opptatt av å forsvare dinosaurer, arbeidere og bønder.
 

I ett essay fra i fjor hevder Tretvoll at venstresiden har nektet å ta den postmoderne utfordring på alvor. Det er mulig. Dekonstruksjonen kan for eksempel være et mektig våpen mot nytale. La oss derfor begynne med å dekonstruere «globalvenstre». Et ord henter sin mening fra forskjellen, gjennom å vise til og skille seg fra andre ord, har Derrida forklart oss. Globalvenstre må da være mer «globalt» og minst like «venstre» som nasjonalvenstre.
 

La oss begynne med det «globale». Tretvoll konstruerer stråmenn når han gang på gang polemiserer mot en venstreside som bare er opptatt av Norge. Den radikale venstresiden har en tradisjon for global bevissthet vi uten å blunke kan være stolte av, helt fra solidariteten med den spanske republikken til dagens Palestina-arbeid. Uenigheten kan nok heller konkretiseres til spørsmål som har å gjøre med inter- eller overnasjonale organer som EU og WTO.
 

Jeg er tilhenger av å snu den politiske utviklingen som har tappet nasjonalstaten for ansvar til fordel for disse organene. Det har ingenting med nasjonalisme å gjøre. Det er et spørsmål om makt. Nasjonalstaten har vært gjennom mer enn ett århundre med demokratisering. Nå flyttes makt til politiske arenaer som aldri har vært gjennom noen slik prosess, hvor det ikke finnes noen felles demokratisk offentlighet og hvor den reint fysiske avstand mellom styrende og styrte er enorm. Konsekvensene er dramatiske for det sosiale og politiske styrkeforholdet i samfunnet. Globalvenstres analyse er fri for dette perspektivet. Den ser politisk endring som noe som skapes gjennom institusjoner, og ikke gjennom den sosiale kampen mellom ulike samfunnskrefter.     
 

Dette bringer oss til forståelsen av «venstre». Den manglende analysen av makt henger nøye sammen med beskjeden interesse for den politiske økonomi, noe Tretvoll selv langt på vei innrømmer i intervju med Klassekampen. Klasseforhold blir dermed mindre viktig enn såkalte verdispørsmål. Men også her tyr Tretvoll til stråmenn, i forsøk på å fremstille venstresiden som lite liberal. For eksempel når han i sitt essay feilaktig påstår at venstresiden «er splittet i spørsmål om homofiles rettigheter”.
 

Tretvoll later til å slutte opp om en økonomi basert på mer frihandel. Hans viktigste skyteskive er derfor sjelden NHO, men heller fagbevegelsen og bøndene. Det er noe utrivelig med denne posisjonen. Tretvoll viser fram sin solidaritet ved å tilby seg å ofre rettighetene til norske arbeidere og bønder. Men selv har han lite å tape. Det er enkelt å bejae globaliseringen når du selv tjener til din sushi gjennom den best tenkelig beskyttede næring; synsing på norsk.
 

Å formidle et positivt syn på hovedtrekkene i den samfunnsutvikling vi har hatt under frihandelskapitalismen ser i det hele tatt ut til å være det viktigste punkt som skiller «globalvenstre» fra resten av oss. Vi har ganske enkelt ulikt syn på markedsliberalismen. Tretvolls prosjekt har derfor liten relevans for den sosialistiske venstresiden. Det er her det kan trekkes en tydelig skillelinje, og ikke mellom diffuse begreper som moderne og gammeldags, global og nasjonal.   
 

Det norske globalvenstre er seint ute. Ideologiske moteretninger kommer gjerne til Norge for å dø. Den kosmopolitiske fløy er neppe større enn at den får plass rundt et par kafébord. Eller sagt på en annen måte: Her finnes fint lite utenfor teksten.
 

18 Comments

    Just Say No.

    Det fins en rekke debatter man kan henge seg på. Det er på ingen måte slik at en MÅ henge seg på høyrevenstrernes oppkonstruerte debatter, der de samme høyrevenstrerne alt har lagt premissene for debatten, og sikkert i samråd med dyktige PR-rådgivere (og det som verre er) som tenker enda flere trekk fremover enn selv en dreven kar som deg.

  • Da er drittkastingen i gang igjen. Denne gang med Lysbakken som er i gjørmebad med NY TIDs Halvor F Trettvoll. Sist sommer var det samme Trettvoll som ertet på seg Braanen og Brox.

    Lite er nytt under solen. Nasjonalstaten er hinderet for Trettvoll og det saliggjørende for de tre andre.
    Under ligger debatten om sosial dumping og handel med landbruksprodukter.

    Trettvoll anklages som representant for den beskyttede middelklassen for å gjøre livet surt for norske bønder og gutta på gølvet, uten å risikere noe selv. Nøyaktig samme kritikk ble rettet mot Hylland Eriksen sist sommer.

    Og der står debatten. Bom fast. Hva med å diskutere alternativer som gjør venstresiden slagkraftig?

    a)Et slagkraftig globalt arbeidstakerregime
    b)En landbrukspolitikk som forener interessene til småbønder i sør og nord

    Jeg har kommet med noen eksempler på min blogg.

  • Det er ikke sikkert at denne debatten er så dum, jeg synes det sies mye mer intelligente og reflekterte ting nå. Det er for eksempel lenge siden jeg har hørt nasjonalstatforkjempere bruke norskhet og tanker om “folket” i sin argumentasjon. Dette var det fortsatt en god del av på nittitalet. Deilig å se at slike debatter kan faktisk føres uten å bruke ordet “kultur.” Det er enda håp!

    I tillegg har debatten også etterhvert utkrystallisert noen gode saker som kan kjempe for en mer rettferdig verden på måter som ivaretar interesser jeg tenker meg at både Trettvoll og Lysbakken har. Tollefsens post har gode innganger her, med det fellesstrekk at de ikke er ferdigutviklet. Men istedet for å bruke dette som argument mot disse nye ideene, så vil jeg gjerne i gang med å videreutvikle disse tankene! Endel av disse ideene er barn av “nasjonalstatsdebatten.”

    Lysbakken vinkler debatten inn på hvilket nivå politiske beslutninger bør ligge på for å sikre mest mulig demokrati, det vil si at velgere blir mest mulig i stand til å politisk påvirke sitt eget liv og betingelsene rundt. Nasjonalstatsmodellen for organisering av demokratiske strukturer har, som Lysbakken sier, en historie. Dette er en styrke når det gjelder å ha utarbeidet en del effektive institusjoner, men det er også en utfordring i og med at vi tar for gitt at en del avgjørelser tas på nasjonalt plan, når de kanskje heller burde tas på lokalt eller multilateralt nivå.

    I likhet med Lysbakken ser jeg store fordeler for medbestemmelse og demokratisk bemektigelse ved at flere demokratiske avgjørelser gjøres på et “lavere” nivå, det vil si et lokalplan. Men det er ikke gitt at det i alle saker gjelder at lavere er bedre: Handel for eksempel, trenger folkevalgte organer med stor nok pisk til å kunne vedta handlingsvridende lover og regler som regulerer handel.

    Hvis nasjonalstatsdebatten kan gå videre til å bli en diskusjon om hvordan demokrati kan styrkes gjennom å tenke nøye gjennom hvilket nivå avgjørelser tas på, så er det bra!

    Så synes jeg Lysbakken mister litt fokus, og begynner å skyte på stråmenn. Hvis jeg skal forenkle for eksempel WTO-landbruksdebatten, så ble Kirkens Nødhjelps posisjon beskrevet som markedsvennlig og liberaliserende, et skudd for baugen i en enhetlig venstreside. Det synes jeg er lite dekkende. Kirkens Nødhjelp argumenterte knallhardt for behovet for politisk styring av verdenshandel i ett effektivt multilateralt organ . Etter mitt skjønn en hensiktsmessig valg av politisk beslutningsnivå. Tinn kommune eller Belgia har rett og slett ikke stor nok pisk til å skape endringer! KN argumenterte også for å fjerne enkelte subsidier. Dette ble også sett på som et knefall for markedliberalismen. Poenget til KN, så vidt jeg skjønte utifra debattene, var at toll er et bedre virkemiddel enn subsidier for å skape en mer rettferdig verdenshandel. Med andre ord: Dette handlet om hvilke verktøy er hensiktsmessige for å regulere handel, ikke om å kneble stater i et knefall for liberalismen.

    På samme måte som jeg forstår at Lysbakken er lei av å bli malt lysebrun av “globalvenstre,” synes jeg det er å bomme når “globalvenstre” blir omtalt som lyseblått glidemiddel.

    Når det gjelder avslutningen så kunne vel Lysbakken å spart seg for å klage på at Trettvoll er middelklasse og sier middelklasseting. Argumenter blir vel ikke dårligere av at de som formulerer tankene har det godt. Her treffer taklingen mannen før ballen.

    For å unngå samme kritikk selv, kan jeg opplyse leserne om at jeg pisket meg selv under hele skriving av kommentaren slik at det ble riktig ubehagelig for meg å ha disse standpunktene. Samtidig plasserte jeg bestefars innrammede rørleggersvennebrev over maskinen min, i trygg visshet om at noe proletarisk ånd skulle smitte over på dette innlegget.

  • Globalisering betyr monokultur=ensretting. Historien har alltid vist at ved større grenseløse sammenslutninger, er det det særegne, partikulære som må vike. Hva er poeneget med klisjeen om å hjelpe fattige rundt på kloden, hvis man faktisk struper det reelt produktive i et folk ( les: bønder-industri ). Autonomi er en forutsetning for selvbestemmelsesrett på alle plan!

    Hva angår miljø, så går det mot en katastrofe enten man er lei av å høre det eller ikke, på grunn av denne påståtte, omnipotente frihandel, som er en fin omskriving av kapitaltvang. Det er ganske enkelt for mange forbrukere og alt for høy forbruk på denne kloden. At store deler av den såkalte venstreside (marxistisk eller sosial-liberal/en eufemisme for samvittighetsfull kapitalist?) ikke tar dette inn over seg i sin trang til å spre materialismen globalt, viser at man setter abstrakte ideer høyere en livet.

    PS. Trettvolls middelklasse bakgrunn spiller faktisk en rolle all den tid han bruker en abstrakt underklasse ( les: fattige ) som argument. Det er veldig lett å bagatelliserer å destruere generasjoner med hardt arbeid når man sitter bak et skrivebord. 10-0 til Lysbakken her.

  • “Den radikale venstresiden har en tradisjon for global bevissthet vi uten å blunke kan være stolte av.”

    Tuller du? Den radikale venstresiden har jo tapt på alle fronter, og etterlatt seg fjell av lik. Sosialisme+intellektuelle raddiser=vanvidd, dét har historien lært oss.

  • Jeg er uenig med Sindre i at dette er drittkasting. Debatten er viktig og berører mange grunnleggende politiske dilemma. Litt hard polemikk er på sin plass, og kjenner jeg Halvor T rett så tåler han såpass. Mitt poeng er ikke at mennesker som selv jobber i beskyttede middelklasseyrker ikke skal kunne foreslå å fjerne landbruksstøtte. Jeg er bare opptatt av at de skal være ærlige nok til å ikke framstille det som om vi ALLE i Norge ofrer noe hvis det skjer.

    Debatten om landbrukspolitikken er viktig. Min spådom er at hvis den pågående WTO-runden kommer i land med store kutt i mulighetene til å beskytte landbruket mot frihandel så vil vinnerne være agrobusiness fra noen få stoe eksportør-land, mens taperne vil være småbønder verden over, særlig i fattige land.

  • Jada. Halvor kan og bør tåle en slik runde.

    Mitt poeng var at det blir lite eller ingen fremgang i debatten fra i fjor.

    Ser at Lars er uenig i det, men jeg ser altså få nye forslag som kan løse brennbare tema som globale arbeiderrettigheter og landbruksspørsmål. Det blir mer en debatt om hvem som hører hjemme her og der og om merkelapper.

    Så ser jeg imdlertid en bevegelse i Auduns siste innlegg.

    La oss ta det første først. Om middelklassen. Det har åpenbart vært et problem for den behagelige middelklasse at de ikke har vært truet på dette spørsmålet. Nå kan det se ut som det kan skje med Indias krav i siste runde i WTO-forhandlingene. India og andre utviklingsland krever nå at Norge åpner grensen for ingeniører, arkitekter, leger og andre med høy utdannelse. Journalistene slipper nok unna enn så lenge…
    Les mer her: http://n24.no/naeringsliv/article1343834.ece

    Jeg er helt enig i Auduns bekymring for en flat liberalisering. Det vil helt klart komme overklassen i sør til gode og ikke fattige småbønder, slik enkelte forvirrede kommentatorer hevder.

    Norge må gå i front på subsidiefronten. Her kan man virkelig gjøre noe om man klarer å stoppe dumpingen.
    Dessverre ser det ikke ut som om det kommer til å skje, med Norges ytterligående støtte til USA.
    Les mer her: http://www.nca.no/article/articleview/6177/1/26/

  • Audun skriver: Den radikale venstresiden har en tradisjon for global bevissthet vi uten å blunke kan være stolte av.

    Eeh, litt oppfriskning av historien til partiet ditt. SF ble dannet i 1961 som følge av uenighet med AP om utenrikspolitiske spørsmål. Fram til 1967 da AF vedtok sitt distriktspolitiske manifest var det plutselig fiskarbonden dere viet oppmerksomhet. Dere ble et parti for avmakten og periferien og der har dere vært siden. Ny Tids Halvor T. representerer det gamle Orientering som veldig riktig sto i en radikal utenrikspolitisk tradisjon, men du støtter deg på(skriver i/identifiserer deg med Klassekampen, som tilhører nationalvenstern som tror at alle syd for Svinesundbroa er farttige og må hjelpes der de bor slik at de ikke kommer hit og ødelegger for den norske velferden. SVs distriktshøvding Ottar Brox har flere ganger de siste 35 årene gjentatt sitt mantra. Gemeinschaften i de norske småsamfunnene blir ødelagt av innvandring, og der står den reaksjonære delen av SV (SU og andre bønder) fremdeles fast.

  • Erlings innlegg i denne debatten er vel best som illustrasjon på én ting; at Erling Fossen er en brumlende bulldoser i den norske offentligheten, en med få andre virkemidler enn å mane fram fullstendig parodiske framstillinger av andres meninger. Den injuriende kraften er deretter.

  • Det er plenty av mat i innlegget mitt til å lage en interessant debatt om SV/SUs forhold til globalvenstre/nationalvenstre som var utgangspunktet ditt. Du må velge: Enten får du være fresh raddishipster med egen blogg som svarer på de innleggene som kommer, eller så synes jeg du skal ta frem pipa og skrive selvhøytidelige nyhetsbrev til partimenigheten din. Hvis ikke du vil ta debatten her tar vi den på Underskog.

  • Da har jeg to utfordringer til deg.

    Den første handler om det som var mitt grunnleggende poeng i artikkelen; nemlig at den avgjørende forskjellen mellom det du kaller globalvenstre og den venstresiden jeg representerer er synet på markedsliberalismen. Er du enig eller uenig i det?

    Den andre er om du kan finne en eneste setning i SVs program som underbygger påstanden din om at vi “tror at alle syd for Svinesundbroa er fattige og må hjelpes der de bor slik at de ikke kommer hit og ødelegger for den norske velferden”. Også på blogg bør man nemlig legge en viss virkelighetskontakt til grunn for innleggene sine, og SVs praksis gjennom mange år er beviselig en helt annen enn du antyder: Vi er det norske partiet som har hatt den mest liberale politikken når det gjelder å åpne grensene, vi har stilt oss positive både til å ta imot flere flyktninger og til arbeidsinnvandring.

  • Den siste tida har vi sett ein liten debatt mellom det såkalla globalvenstre kontra nasjonalvenstre. Globalvenstre (Erling Fossen og kumpanar) blir kalla lyseblå av mellom andre Audun Lysbakken som representant for det nansjonalvenstre. Denne debatten er interessant nok som ein akademisk øvelse, men utan relevans for røyndomen i Norge, i alle fall slik eg forstår han. (Du kan lese meir om debatten om debatten mellom globalvenstre og nasjonalvenstre på bloggen til Audun Lysebakken: http://www.rettvenstre.no/)

    Det som er ein mykje meir relevant debatt er ein debatt mellom oslovenstre og lokalvenstre. Slik eg opplever verda er den viktigaste debatten på venstresida i dag om makta skal ligge i Oslo eller utover det ganske land der folk kjenner korleis deira kvardag er.

    Eg opplever Erling Fossen og Audun Lysbakken til å stå i same tradisjon. Ein tradisjon der ein trur at dei viktigaste debattane står rundt kafeborda i hovudstaden, der ein trur at det kan lagas tein sams mal for korleis landet skal sjå og — verst av alt — at ein trur at landet kan styrast gjennom lov på ein slik måte at det blir juristane si lovforståing som avgjer fordelinga av knappe ressursar og ikkje dei folkevalde poilitikarane.

    Les meir her: http://stykkjet.blogspot.com/

  • 1. Den avgjørende forskjellen mellom global- og nasjonalvenstre går i synet på behovet for global styring. Globalvenstre vil demokratisere og bygge de globale institusjonene (EU, WTO, Verdensbanken osv), mens nasjonalvenstre vil tappe disse for krefter og styrke nasjonalstaten igjen. Med denne uttalelsen: “Jeg er tilhenger av å snu den politiske utviklingen som har tappet nasjonalstaten for ansvar til fordel for disse organene” plasserer du deg med hue og rævva i nasjonalventre,

    2. Synet på arbeidsinnvandring er også en viktig markør i skillet mellom globalvenstre og nasjonalvenstre. Ottar Brox er den enkeltpersonen som i sterkest grad har argumentert mot arbeidsinnvandring, også fordi innvandrerne ødelegger små sårbare gemneischaft i bl.a. Nord-Norge. Brox har siden “Hva skjer i Nord-Norge” (1966) vært den sentrale ideologen i SV, selv om hans innflytelse gradvis fader. SV er altså splitta i dette spørsmålet. SV på Stortinget har helt riktig vært en forkjemper for å gjøre det lettere å arbeidsinnvandre til Norge. SV er delt mellom globalvenstre og nasjonalvenstre.

    Men på den annen side har kravet om at alle som skal arbeide her skal få tariff og de samme sosiale rettighetene i praksis vist seg som et effektivt bolverk mot arbeidsinnvandring. Det er fullt mulig å ha en posisjon der man retorisk argumenterer for at arbeidsinnvandrerne skal ha samme økonomiske og sosiale rettigheter som de norske arbeiderne, mens man egentlig er mot arbeidsinnvandring. Fordi da eliminerer man priskonkurransen som kunne truet de norske arbeidernes posisjon. Noe som også da mange av landene, inkl. India og Brasil, i de sammenbrutte WTO-forhandlingene i WTO påpekte.

  • Nå må vi ta den postmoderne utfordring på alvor…

    Norsk venstreside har en tendens til å importere sommerdebatter fra Sverige. Ikke uventet står Ny Tids Halvor Finess Tretvoll klar til å gi ansikt til slikt som er fräscht og utenlandsk. Gjennom både artikler og intervjuer har han etterlyst «en s…

  • Audun legger for dagen både sin naivitet og sin faktisk nasjonalistiske grunnholdning i dette innlegget. Mer om hva jeg mener med dette, kan du lese i bloggen min: http://home.online.no/~nikolay/blogger.html

  • Hva med å begynne med å snakke norsk? – Hva er problemet i Norge i dag ? – i EU ?, I resten av verden ?
    Det største problemet i Norge er at det kommer for mange utlendinger hit fra fremmede kulturer, som SV ønsker skal få bringe med seg sine degenererte ( usiviliserte) holdninger,- og SV forlanger at vi skal ha respekt for deres kultur.
    Dernest så har Norge, ved å være med i EØS gått foran for å integrere oss i alle mulige EU direktiver som bl. annet gjennom Schengen-samarbeidet fratar oss retten til å ha en grensekontroll. Resultatet ser vi tydelig. Tiggere og kriminelle oversvømmer landet vårt allerede etter to år.
    Det har aldri vært så mange voldtekter som etter at grensekontrollene opphørte etter EØS/ Schengen-samarbeidet. Lommetyver og “hverdags-innbruddene, tyve3ri av biler og båter likeså.
    Det er bare centimetre før vi får like jævlige mafiatilstander som i Italia.

    Med vår EØS-tilknytning så kan enhvær person fra de 29 EU landene komme til Norge på LOVLIG MÅTE og ta arbeide for 10, ( TI) kroner pr time. ! Tiltross for det faktum, så benekter Sosialistisk Venstreparti dette faktum. Jeg advarte mot at dette kom til å skje allerede i 1992. Nå ser vi at DET ER ET FAKTUM. I dag kan enhvær person fra et-hvilket-som-helst-EU-land registrere seg som selvstendig næringsdrivende, og lovlig tilby sine tjenester i Norge, uten at timelønnen er et tema ! Ofte har de med seg “håndtlangere” fra hjemlandet som bare tjener 10 kroner pr time. – Er det god SV politikk? Kiss my ass!
    Når det gjelder Afghanistan så er nordmenn mer bevisst på hvilken fare Taliban representerer for verden, enn SV. Personlig så sier jeg ja til en endret strategi der: Gi dem en napalmbombe i trynet,- Du, Audun er en liten, svak pingle dersom du tror at det nytter å “forhandle” med slike mennesker,- de er ikke mennesker,- de er verre enn aper.- Da jeg for tyve år siden tjenestegjorde i FN-styrkene i Libanon (UNIFIL),- så skjedde det to ganger at Taliban-Islam-muslimer hoggde hodene av sine egne DØTRE, og leverte hodene til norske FN-soldater,( fordi døtrene hadde bragt skam over familien, ved antagligvis å ha SETT på en ikke-muslim):
    En Taliban-forhandling er så tøff, Audun Lysebakken;- at du er bare en liten dritt i fdorhold. Heldigvis så skjønner fler og fler nordmenn at slike som deg bare er idioter. Du er jo til-og-med på parti med terrorister som Yassir Arafat som i 30 år har drevet intifada mot Israel. Jeg var selv FN-soldat i 1987 da Hamas og FNL ( Yassir Arafat) begynte å kaste håndgranater motamerikanske turister i Jerusalem. . Jeg var selv turist i Jerusalem den dagen. Etter å ha arbeidet i to kontigenter der, så anser jeg alle muslimer for å være på nivå med bavianer. Den som tror at jeg overdriver, reis dit selv og se med egne øyne. Kvinneundertrykking,-pisking,-steining,-halshogging,..-det er hva muslimene står for.

  • For det tredje og siste, Audun Lysbakken, det at det kommer en ukontrollert mengde av arbeidsfolk til Norge fra øst-europa,- det bidrar bare til å “fucke-up” økonomien i deres eget land. Dette forutsa jeg også i 1992, og det var altså jeg som fikk rett. Dengang jobbet jeg i UD, ( Utenriksdepartementet,) og måttte avstå fra å ha personlige meningfer om
    noe som helst! Men jeg kunne tillate meg, på direkte oppfordring fra avdelingslederen Eva Bugge, eller hennes nestleder Arild Braastad, å si: Jeg tror ikke at Norge blir medlem av EU med den måten å drive kampanje på”— Da hadde moder-Gro stått frem på tv og sagt at hun ikke med sin beste vilje kunne se noget negativt i en EU-avtale.-
    Samme kveld ble lederen av EU-kommisjonens kontror i Oslo interjuet,og han sa:; ” Vi i delegasjonen lo så vi datt av stolene, da vi hørete argumentene fra ja-siden”.-

    Når det gjelder norsk deltqagelse i Afghanistan,- så er det fordi veldig mange mennesker ønsker å bidra til å avlive Taliban, og PLO, og Hamas, og alle andre muslimske ektrimister.
    Du, Lysebakken,- kan ikke du ta deg et eller to år i FN-tjeneste i ett av disse bavian-landene,-
    Du Lysebakken er jo bare en kujon!

  • Kan du greie å drømme om at SV daler ned til 0,5% oppsdlutning?
    Ingen av dwere dustwe-jenter har vgær4t i Israel, eller “Palestina”. eller “Gaza-stripoen”- e3ller i Libanon,—– bli voksne,- vit hva dere snakker om,- kiss my6 dicvk!

Leave a Reply