Datalagringsdirektivet: Naivitetens pris
Vet du hva “direktiv/2006/24/EU” er for noe? Som så ofte før skjuler dramatiske politiske steg seg bak byråkratiske grå betegnelser. EUs datalagringsdirektiv er på bordet til norske politikere, og må snart tas stilling til. Velgerne har krav på å få vite hva vi mener før valgdagen.
Vi lever i en tid med voldsom vekst i overvåkingen. Vi filmes av kameraer når vi går i byen, våre bevegelser registreres når vi betaler med kort og opplysninger om oss lagres i en hel haug med databaser. Denne utviklingen skjer nesten uten politisk debatt. Noen ser den som en trygghet i kampen mot kriminalitet, motargumentene kommer sjelden fram. At dette overvåkingssamfunnet får vokse fram i det stille er en av tingene som bekymrer meg mest med tilstanden i norsk politikk. Heldigvis har mange mennesker tatt saken i egne hender, og en bevegelse mot datalagringsdirektivet er i ferd med å bygges. Over 125 bloggere har til nå deltatt i en bloggstafett mot at Norge skal akseptere direktivet.
Direktivet går i korthet ut på at teleoperatører og nettleverandører blir pålagt å lagre informasjon om hvem vi kommuniserer med. Opplysningene vil for eksempel være hvem du sender epost til, eller hvem du ringer til med mobiltelefonen din. Når du ringte og hvor du befant deg vil også havne i registeret. Selskapene skal lagre opplysningene i seks til 24 måneder. Hensikten med denne massive overvåkingen av innbyggerne i Europa er som vanlig at opplysningene kan brukes i kampen mot kriminalitet. Politiet har dessverre få skrupler med å be om stadig nye virkemidler av denne typen.
Det er en uhyggelig naivitet som må være utgangspunkt for dette direktivet. Vi blir invitert til å stole blindt på at opplysningene ikke kan misbrukes. Men det kan de selvsagt. Både i vår nære fortid og i det siste har vi sett eksempler på at myndighetene kan komme på kant med egne lover i overvåkingssaker. Naivitetens pris kan vi dessuten måtte betale i framtiden. For hvordan kan vi vite at dagens relativt stabile og fredelige politiske forhold vil bestå i framtiden? Lovene vi lager i dag må kunne beskytte oss også hvis vi skulle befinne oss under en hardere himmel noen år eller tiår framover. Vi svikter våre egne demokratiske idealer hvis vi frivillig rigger opp overvåkingssamfunnet i dag.
Datatilsynet har kritisert direktivet kraftig. Direktør Georg Apenes kaller det “totalitært svermeri”. I alle EU-land har personvernmyndighetene kommet med lignende advarsler, og ment at det strider mot Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privatsfære. Men i EU er direktivet likevel drevet igjennom. I Norge har vi et valg. Vi kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Min frykt er at de store ja-partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, vil ofre personvernet på EU-kampens alter. Taktikkeri i EU-debatten, der det har blitt viktig for ja-siden å vise at reservasjonsretten ikke finnes, kan hindre at Stortinget står sammen i en sak som de færreste ellers ville vært for. SV har tatt klart stilling mot direktivet. Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet til å avklare sitt syn før valget, slik at et rødgrønt flertall kan brukes til å stoppe direktivet. På høyresiden ser jeg at mange gir samme utfordring til sine partier. Det er også det som gir grunn til optimisme – i denne saken har vi en utradisjonell allianse som går på tvers av de vanlige skillelinjene i EØS-saker. Det er for eksempel nettstedet Liberaleren som har kjørt dette spørsmålet uten stopp i halvannet år, og bloggstafetten begynte her.
Jeg oppfordrer alle andre bloggere til å bli med på stafetten, og til å hjelpe med å gjøre direktivet til valgkampsak. Sammen kan vi vinne!
PS Jeg har også tidligere skrevet en del om direktivet, blant annet her.
Hyggelig at du er med! Godt å være enig om noe.
Men du kan gjerne vise til meg og Lars-Henrik Michelsen som initiativtakere av bloggstafetten.
http://carlchristian.net/2009/07/14/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-nei-til-datalagringsdirektivet/
Flott at du omtaler stafetten, og gjentar ditt standpunkt mot direktivet!
SV er et av to partier (Venstre er det andre) som har programfestet å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot direktivet, om nødvendig.
Alliansen er som du nevner, uvanlig, og bred tverrpolitisk.
Det er korrekt at Lars-Henrik Michelsen og Carl Christian Grøndahl dro igang selve stafetten. Liberaleren har imidlertid tatt på seg å holde oversikt over hvem og hvor mange som slutter seg til stafetten underveis, samt samle all medieomtale.
Liberaleren dro også igang en epostkampanje rettet mot Stortinget og regjeringen, i januar 2008, samtidig som Vox Populi dro igang sitt elektroniske opprop. Så vårt engasjement mot direktivet, lik ditt engasjement, er langtfra av ny dato.
Sorry for feil kreditering av opprop. Endrer det. Æres den som æres bør. Men Liberaleren fortjener uansett honnør for å ha drevet dette spørsmålet så lenge!
Hei Audun,
Takk for innlegget ditt. Jeg er enig med deg i sak, i at direktivet går for langt i å lagre opplysninger som er av personlig art. Jeg er også enig med deg at SP og AP bør ta stilling til saken.
Det som trøbler meg (som er for norsk medlemskap – for the record) er hvordan denne saken og mange andre saker diskuteres alt for seint. Vedtaket i EU kom 15 mars 2006, det vil si at debatten om dette foregikk i hele 2005 og i begynnelsen av 2006. Hvor var du (og SV) og andre da? Hva gjorde dere for å påvirke høringsprosessene i EU? Hvilke fremstøt gjorde dere for å endre direktivteksten gjennom de kanaler som finnes?
Problemet når norske politikere roper ”veto”, er at det fort blir spill for galleriet, fordi all erfaring viser at “veto”/reservasjon er en teoretisk øvelse, da implikasjonene ved å reservere seg mot lovgivning i beste fall er uklare.
Men la oss tenke at Regjeringen går inn for reservasjon. Hva er da sannsynligheten for at våre EØS-partnere også blir med på reservasjonen (som er en forutsetning)? Island som nettopp har søkt om medlemskap, vil neppe forsure sine medlemskapsmuligheter med å reservere seg mot datalagringsdirektivet. Liectenstein er neppe for å forpurre forholdet til EU, nå som Kommisjonen ser nøye på banksektoren deres. Hvis dette skjer, er vi tilbake hvor vi startet, at direktivet må implementeres.
Uansett hvor mye vi ønsker å diskutere sak i forhold til disse direktivene som man er uenige i (for eksempel tidligere tjenestedirektivet, REACH, kvotehandelsdirektivet), så kommer vi tilbake til at vi har en tilknytning til EU i dag, som gjør at vi må lydig adlyde et hvert direktiv som kommer. Vær modig og ta denne debatten, og la oss kalle en spade for en spade, dette handler om Norges tilknytning til EU. Det er denne debatten som vi bør ta med oss inn i Stortingsvalget.
[...] har lenge vært en klar og sterk motstander av at Norge skal innføre EUs datalagringsdirektiv. Idag ble han med på bloggstafetten mot direktivet, og utfordret Arbeiderpartiet til å ta stilling. Liberaleren [...]
Finn Myrstad: Du seier at alle EFTA-landa, altso vi, Island og Liechtenstein, må vera samde om veto mot eit direktiv før vi kan bruka reservasjonsretten. Men dersom eg skjønar til dømes http://www.ub.uib.no/fag/rettsvit/fraEUtilnorsklov.htm#Veto rett, er det motsett: ei endring av EØS-avtalen kan ikkje gjennomførast utan at alle partane er samde om det. Det tyder altso at Noreg kan blokkera datalagringsdirektivet på eiga hand. Kan du forklåra dette?
Leif Arne, takk for kommentaren.
Det stemmer, alle må være enige om et direktiv skal implementeres (eller ikke), som UiB skriver:
“Blir en etter forskjellige bestrebelser fortsatt ikke enig, skal bestemmelsen midlertidig tre ut av kraft. De enkelte partene kan således legge hindringer for at nye bestemmelser vedtas. Dette medfører ikke at hovedreglene på område (som avtalens hoveddel) faller bort, men at sekundær lovgivning suspenderes.”
Det vil, etter min mening, være vanskelig for Norge å overtale Island og Lichtenstein til å reservere seg mot dette direktivet, da en reservasjon fra Norge også vil gjelde dem (EØS-landene må ha harmonisert EU-regelverk). Det er det som gjør at reservasjonsmuligheten aldri har vært benyttet, selv om det har vært mye motstand mot enkelte direktivet (sist tjenestedirektivet). Det er derfor jeg mener at debatten heller må fokusere på årsaken til at vi gang på gang havner i situasjonen hvor vi ikke kan påvirke beslutninger fra EU som betyr mye for oss, nemlig EØS-avtalen.
PS: Det som har skjedd er at land har trenert implementeringen i det lengste, som da hvor Island i det lengste utsatte å ta en beslutning mht kvotehandelsdirektivet. Norge har også brukt nærmere åtte år på å implementere det såkalte tak-direktivet, som vil tvinge Norge til å redusere sine utslipp av den skadelige gassen NOx.
Hei Finn!
Slik jeg ser det er det ikke jussen du beskriver her som er årsaken til at reservasjonsretten ikke er brukt. det er gjort en rekke juridiske betenkninger, seinest i forbindelse med postdirektivet, som slår fast at denne retten kan brukes. Derimot har ja-siden i EU-saken hatt sterke taktiske grunner til ikke å bruke retten. Hvis Norge hadde fått ett eller flere unntak fra regelverket i det indre markedet, på områder folk i Norge synes er viktige, ville forskjellene mellom EØS-avtalen og EU-medlemskap bli større. Og dermed ville ja-sidens argumenter vært svekket i en ny folkeavstemningsdebatt.
Som ivrig kritiker av SV er jeg glad for at dere støtter protesten mot dette direktivet. Flopp oppslag om saken på Nettavisen idag, der H og AP stilles til veggs.
Selv om jeg er sterkt imot SV’s patetiske holdning til “å flå rikinga”, skal dere ha honnør når dere gjør noe riktig. Det er å gå på ballen, ikke mannen.
Strengt tatt er dette en sak som ikke har partifarge, og derfor bør vi kunne etablere tverrpolitisk enighet om at dette direktivet må stoppes.
Beviset på at denne saken er tverrpolitisk, og ikke en SV sak:
http://www.nettavisen.no/it/article2678619.ece
Vi ønsker all motstand velkommen, ikke sant, Audun?
Takk for rettelser. (endelig tilbake fra ferie, og kan oppdater meg litt) Enig i at Liberaleren fortjener stor honnør for sin innsats i denne saken. Både nå og i fjor vår. Du er langt fra den enste som har vist til dette som Liberalerens bloggkampanje. Det er få (ingen andre tror jeg) jeg har gjort meg bryet med å kommentere det hos. Tilfeldig at jeg gjorde det hos deg. Det er uansett kun være en avsporing og selvopptatthet. Derfor finner du ikke flere slike kommentarer fra meg. Det essensielle er at vi har fått spred det viktige budskapet, og at vi etterhvert med ulike krefter har begynt å få bedre avklaring på de ulike partiers standpunkter. Her skal du, T.R. Isaaksen, Liberaleren, Knut Johannessen, og særlig nettavisens innsats de siste uker alle ha honnør. Det fine med organisering av ting på nett er nettopp at hvem som helst kan ta en hvilkensomhelst rolle i en sak/debatt. Slik blir det flat struktur, lite hierarki og massiv deltagelse. Slikt både vi i Venstre og dere i SV liker godt antar jeg. Nevnte problemer med tilknytting, utgangspunkt og opphav kan tidvis være av betydning, men langt underordnet selve saken.
[...] av leserne mine her på bloggen er opptatt av datalagringsdirektivet. Jeg har skrevet mye om det. Derfor noen ord om direktivet og [...]
[...] og aktørar i inn- og utland er kritiske. Vampus har godt gjennom det på ein bra måte, og nestleiarkollega Audun Lysbakken har tidlegare skrive om det. Det vil eg seie gjer bevisbyrda særleg stor for å innføre [...]
[...] for stemningen i de partiene hvor det er usikkerhet. Jeg har blogget mye om direktivet, blant annet her og her. Via bloggen har jeg også utfordret både KrF og Høyre i [...]