Karikaturer
Angrepet på den danske tegneren Kurt Westergaard opprører meg sterkt. At et menneske skal måtte leve med trusler og frykt, fordi han har laget en tegning noen ikke liker, er uhyggelig. I kjølvannet av mordforsøket i Danmark er det viktig at vi alle står opp for retten til å ytre seg. Ytringsfrihet kommer ikke med en masse forbehold, den er absolutt. Prøven på vår respekt for den er om vi aksepterer også de ytringene vi ikke liker, det må i høyeste grad også gjelde de som ikke liker Westergaards tegning.
Det at vi har ytringsfrihet her i landet, betyr imidlertid ikke at vi har noen form for ytringsplikt. Hver enkelt redaktør, eller andre som publiserer tekst og bilder, må derfor vurdere om de kan stille seg bak budskapet karikaturene formidler, og la det være avgjørende for om de vil sette dem på trykk. Jeg vil uten tvil forsvare deres rett til å gjøre det, slik for eksempel tidsskriftet Minerva har gjort. Men det vil også være mange som ikke synes symbolikken i kariktaturene er i tråd med det budskapet de selv ønsker å sende, eller som er opptatt av den danske kontekst karikaturene ble til i (som Martin Grüner Larsen). Å bestemme seg for ikke å trykke er selvsagt like legitimt. Jeg er derfor heller ikke med på noen kampanje for å trykke tegningene.
I det hele tatt skal politikere være svært forsiktig med å legge seg opp i hva mediene skal publisere. Det må være opp til media selv. Hverken SV eller jeg skal legge oss opp i hvordan avisene redigeres. Jeg er enig med både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, som i Aftenposten i dag tar til orde for at det ikke er politikernes oppgave å ta stilling til karikaturtrykking.
Politikere skal selvsagt være ualminnelig forsiktige med å mene noe om hva aviser bør eller ikke bør trykke. Men bakgrunnen i denne saken er at mange politikere, inkludert ministre, i forrige runde gikk ut og sa de mente publisering var uklokt, provoserende, unødvendig o.l. Man kan gjerne diskutere hva som var klokt den gangen, og konteksten har endret seg vesentlig siden den gang – men opplevelsen av politisk misbilligelse henger nok igjen, også i mange redaksjoner. Da er det av betydning av politikere med andre synspunkter også ytrer dem. Jeg tror det åpner opp debatten og bidrar til et bedre ordskifte.
“Hver enkelt redaktør, eller andre som publiserer tekst og bilder, må derfor vurdere om de kan stille seg bak budskapet karikaturene formidler, og la det være avgjørende for om de vil sette dem på trykk”
Det er slett ikke det sentrale i den publisistiske avgjørelsen for eller mot trykking om man støtter budskapet i tegningene (som for øvrig spriker sterkt), men om tegningene er en relevant nyhet/illustrasjon eller ikke. Er de relevante og gir leseren informasjon, bør de trykkes. Å la være å trykke tegningene ut fra en publisistisk vurdering er legitimt (men litt vanskelig å forstå i dagens kontekst), men å la være å gjøre det ut fra feighet er illegitimt, usolidarisk og undergraver ytringsfriheten. Det kan en politiker godt si.
Det er komisk å høre Støre hevde at det ikke er politikernes oppgave å ta stilling til karikaturtrykking, når han selv med stor tyngde mente publiseringen i sin tid var “uklok”. Hvis dette er nivået for prinsippfasthet du også ønsker å legge deg på, er jeg verken betrygget eller imponert.
Du skriver “Ytringsfrihet kommer ikke med en masse forbehold, den er absolutt.”, det er feil. Ihvertfall hva gjelder Norge.
Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn, men den begrenses likevel noe. Disse begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer (muntlige, skriftlige, etcetera) som kan krenke en annen person eller gruppe.
Ytringsfriheten i Norge er begrenset, blant annet ved at rasistiske uttalelser kan være straffbare. Norges grunnlov, paragraf 100, sikrer alle rett til å utveksle informasjon. Paragrafen gir også alle rett til å følge møtene til folkevalgte forsamlinger, som for eksempel i Stortinget og i kommunestyrer.
Paragrafen gir også staten rett til å sensurere bilder for å beskytte barn og unge, samt føre brevkontroll for fengselsinnsatte. I tillegg gir den staten rett til å stoppe enhvers uttalelser om staten selv, såfremt det finnes “[...] særlig tungtveiende Hensyn [der] gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser”.
Det er godt å høre Audun. Jeg mener debatten som Heikki Holmås og Bård Vegard Solhjell har slengt seg på har et helt feil fokus. Utfordringen med tegninger av Mohammed med bombe på hodet er ikke om norske medier skal trykke dem eller ikke. Problemet er derimot at tegninger av profeten Mohammed som terrorist og stadig referanser til ”muslim/islam” og ”terror” i samme setning skaper et bilde av verden som overhodet ikke er riktig.
2000-tallet ble et tiår preget av islamofobi, tortur og høyrepopulisme. Det som begynte med et terrorangrep i USA ringte ut med en hetsende og absurd folkeavstemning i Sveits. Nok en gang har rasismen vært på fremmarsj gjennom et helt tiår. Forrige gang var det de griske jødene med sin konspirasjon for å styre verden i skuddlinjen. Denne gangen er det de terroristiske muslimene som ikke kan fordra våre verdier.
Det kan være nyttig å gjenta funnene i tidenes mest omfattende undersøkelse av holdninger blant verdens muslimer. I 2008 ga Gallup Press ut boken Who Speaks for Islam? What a Billion Muslims Really Think. Boken er basert på en utspørring av 50 000 muslimer i 35 muslimske land, et utvalg som representerer mer enn 90 prosent av verdens 1,3 milliarder muslimer. Av de spurte ga 7 prosent en politisk begrunnelse for å tolerere terrorangrepet mot USA i 2001, 93 prosent ga en religiøs begrunnelse for sin motstand mot terroraksjonen. Det som ofte kalles islamsk fundamentalisme er politisk ekstremisme.
I en verden der islam er lik terror skal det ikke så mye skjeggvekst til før du er bittelitt bin Laden. Det er ikke et verdensbilde norske medier kan fortsette å skape. Istedenfor trenger vi medier som forstår terrorens bakgrunn og som avslører det samfunnet som rasismen dekker over.
“Forrige gang var det de griske jødene med sin konspirasjon for å styre verden i skuddlinjen. Denne gangen er det de terroristiske muslimene som ikke kan fordra våre verdier. ”
Hæ ?? Når ble “de terroristiske muslimene” et offer ?? Jødene er fortsatt i skuddlinjen, hakekorsene bæres bare nå av nettopp disse ” terroristiske muslimene” du skriver om.
Er forøvrig enig med Audun i at politikere ikke skal legge seg opp i redaksjonen. Men, et solidarisk dugnad blant redaktører over hele den siviliserte delen av verden hadde absolutt verdt på sin plass. Såpass viktig er kampen mot fundamental islamisme, middelalder-samfunn og inkvisisjonen deres.
Nå kverulerer du, Sindre. Du skjønner godt hva Aleksander Eilertsen mente.
Ja, selvfølgelig Amund. Forfølgelsen av disse stakkars muslimene må opphøre ! Tenk å bli fortalt av personen som forteller deg hva du skal mene, at en avistegner på andre siden av jordkloden har forsøkt å illustrere din profet. Er det rart de lager helvete på jord…
Mein Kampf er langt mer populær i muslimske land, enn i vesten for å si det sånn. Legg til en latterlig høy analfabetandel, og du får et ganske skremmende bilde av “det samfunnet som rasismen dekker over”.
Enten så bare liker du å kverulere eller så har jeg overvurdert ditt intellekt
Sindre: Mitt poeng er at terroren er politisk og ikke religiøst motivert. Westergaards tegning er en tegning av profeten Mohammed med bombe på hodet, altså et forsøk på å knytte terroren til islam som religion. Norske medier må gjerne trykke det hvis de vil, men påstanden er beviselig feil. Hvorfor skal vi bruke til ytringsfriheten til å skape grobunn for rasisme?
“Westergaards tegning er en tegning av profeten Mohammed med bombe på hodet, altså et forsøk på å knytte terroren til islam som religion.”
Eller et forsøk på å slå fast at samtlige av verdens terrorister (nesten) gjemmer seg bak religionen islam. Og hvorfor er det en fornærmelse ovenfor de moderate muslime ? Disse burde da ha et mye dårligere forhold til terroristene som sverter deres religion gjennom sine handlinger ? Hvor er de voldsomme demonstrasjonene mot disse forfalsknerne ? Tegningene påstår ikke at terror følger av islam så vidt jeg vet, dette ville isåfall vært en provokasjon, men de manglende oppgjørene med “ekstremistene” som terroriserer i allahs navn er egentlig skremmende nok.
Hvem tør å stille det grunnleggende spørsmålet, hva slags samfunn av religiøst troende kan UNNGÅ å ta dette oppgjøret med jihadistene ? Hvordan kan de ha vestens frihetsprinsipper som STØRRE hatobjekter enn de som svertner islams rykte ?
“They hate freedom” var vel noe folk gikk rundt og trodde på i 2002. Er du tilbakestående, eller bare en sadist som ønsker flest mulig drept?
…og siden 2002 har dette blitt kraftig tilbakevist, mener du ??
Tilbakestående kan du være selv.
Klokt skrevet
Hmmmm, argumentene går – som sist det stormet – i sirkler og det er stort sett de samme konklusjoner som trekkes i de respektive fløyer. Bedrøvelig feigt og utrolig lite rakrygget. Han som sa at du skal ikke så inderlig tåle den urett som ikke rammer deg selv ville ha spunnet som en cola-jojo i graven. Med EN stor og positiv nyhet observerer vi: også endel av de mer toneangivende PK ekstremvenstreutøvere som Holmås, Solhjell og Lysbakken har nå summet seg såpass at de er villig til å offentlig fronte et reelt forsvar for ytringsfriheten. Ja, Holmås tillater seg tilogmed å mene at ytringsfriheten er viktigere enn mat på bordet. Pavlov ville vel ikke vært enig, men jeg forstår hva han sier og tiltreder synspunktet.
La meg legge ved en lenke til en tekst som med 110% sikkerhet er det mest gjennomarbeidede og up-to-date stoffet om karrikaturstriden. Det tar tid å lese, og skal du skumme/lese alle de omtalte weblenker må du spandere litt tid – men det er vel verdt det. La deg ikke avskrekke at dette kommer fra det “betente” webstedet HRS og er ført i pennen av den flamberte Rita Karlsen. Det er god og viktig lesing – trust me. Les det gjerne i to etapper: en skumming for å få tak i oversikten (er gjort på et par minutter) – så en god tenkepause for refleksjon og så en mer nøye gjennomlesing hvor du tar deg tid til å lese hva sentrale politiske aktører i norge faktisk har sagt om saken opp gjennom årene. God lesing!
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=3133
Sitat, “Ytringsfrihet kommer ikke med en masse forbehold, den er absolutt.”
Dette er juridisk sett helt feil. Lovverket forbyr bl.a. injurier, rasisme, oppfordringer til ulovlige handlinger, offentliggjøring av taushetsbelagt materiale, ulovlig porno med mer.
I tillegg offentliggjør ikke media bilder av f.eks. maltrakterte lik fra trafikkulykker av hensyn til de pårørende, grov pornografi fordi det er støtende, nedrig drittslenging fordi det er… OK, glem den siste.
Jeg synes karikaturene skulle vært offentliggjort overalt uten diskusjon, det er kun patetiske mennesker som blir mer provosert av karikaturtegninger(!) enn av noe annet.
Til syvende og sist er det globaliseringen og vår utrolige evne til å få sadister inn i ledende posisjoner som har ansvaret for hele dritten.
EN NESTEN KOMPAKT majoritet av norske aviser og nettsteder lot være å publisere den turban-karikaturen som satte tegner Westergaards liv i fare. Leserne måtte skjermes fra kunnskap om det objektet som tente raseriet i deler av den muslimske verden for fire år siden, og som sannsynligvis var motivet hos øksemannen som brøt seg inn i tegnerens hus i romjula. Samtidig gjentas talekoret fra stridens første fase i 2006, dvs. læren om ytringsfrihetens nødvendighet og begrensninger. Det er et nesten uvirkelig signal som sendes: ytringsfriheten er en så umistelig verdi at den ikke skal brukes. I hvert fall ikke hvis ytringen fornærmer noen og setter oss selv i fare.
Det en kapitulasjon overfor dem som sier dette er en konflikt mellom muslimske og vestlige verdier. Det er et sidespor, noe det nye nettverket av liberale muslimer (LIM) i Norge viser. Disse føler seg ikke krenket av karikaturene, og bekrefter noe som burde være en selvfølge: Det finnes flere muslimske identiteter. Karikaturstriden handler altså om å respektere universelle menneskerettigheter, uavhengig av tro eller etnisk bakgrunn. Den krypende toleransen snur dette på hodet. Ekte toleranse kan aldri innebære at politiske ekstremister og religiøse moralister skal bestemme ytringsfrihetens grenser. Mangfoldets sinker – uavhengig av hvem de er eller hva de mener – skal verken sitte ved rattet eller ha foten på bremsene.