Kuttismens pris
Spareknivene slipes over hele Europa. Men sparing på feil ting kan bli fryktelig dyrt. En kommentar fra Sinde her på bloggen inspirerte meg til å skrive om nedskjæringers pris i Klassekampen på lørdag:
- Hva med heller å dra i gang en debatt om den nært forestående nedbyggingen av velferdsstaten?
Jeg har noen faste følgesvenner som daglig legger inn kommentarer på bloggen min om hvor uenige de er med meg. Denne gangen mente signaturen Sindre at folkemøtene jeg for tiden arrangerer om integreringspolitikken er tull, og at vi heller burde diskutere hvordan vi kan spare penger i offentlig sektor. Det er flere som tenker som Sindre, noen av dem sitter ved makten i europeiske land. I kjølvannet av gjeldskrisen kommer vi til å få en forsterket politisk konfrontasjon om hva slags velferdsmodell Europa skal ha. Høyresiden har fått sjansen til å relansere privatisering og velferdskutt, ironisk nok fordi statsfinansene i flere land er anstrengt av den krisen markedsliberalismen utløste. Selv uten gjeld, men med mindre olje og flere eldre, vil den samme debatten komme til Norge. Nettopp i dette lyset er det viktigere enn noen gang å legge en strategi for å inkludere flere i arbeidsliv og utdanning. Når ressursene blir knappere vil vi få mer bruk for velferdsstaten.
Søndre Nordstrand i Oslo er en bydel hvor faren for frafall fra videregående skole normalt vil være stor. Her er gjennomsnittsinntekten lav, og minoritetsandelen høy. Men Bjørnholt skole, i samme bydel, er en av Osloskolene som lykkes best i kampen mot frafallet. Jeg besøkte den nylig, og de har dedikert ledelse og engasjerte elever. Men det hjelper også at skolen får ekstra ressurser, gjennom regjeringens satsing på bydeler på hovedstadens østkant. Barneskolene i samme bydel nyter nå godt av at flere kan mer norsk når de begynner på skolen, fordi vi har innført gratis kjernetid i barnehagene for fire- og femåringer. Samfunnsmessig vil disse tiltakene vise seg å bli svært lønnsomme. Vista Analyse lagde nylig en rapport for mitt departement som viser betydningen av å satse på forebygging. Rapporten anslår at tidlige tiltak som fører til at hundre unge med risiko for å havne på uføretrygd i stedet kommer i arbeid, vil gi en gevinst på 40 millioner kroner per år. Det betyr en milliard i løpet av ungdommenes yrkesliv! Og så er det bare å gange med det antallet ungdommer vi kan klare å hjelpe til å fullføre utdanning og komme i jobb.
Å lykkes i kampen mot ekskludering fra arbeidslivet krever politiske tiltak, og koster penger. Når det kuttes i offentlige budsjetter er det forebyggingen som ryker først. Utsatte barn og unge har ingen mektige lobbygrupper som taler sin sak. Erfaringene, også fra de årene hvor kommunene har fått økt økonomisk handlingsrom, er at slike tiltak altfor ofte taper for de politikkområdene som den breie middelklassen har berøring med i det daglige. Hvis sparekniven hentes fram i velferdsstaten vår er det derfor stor fare for at det vil være de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene som ryker først. Velferdsstaten er lønnsom, og å angripe den vil fort innebære å spare seg til fant.
Det er et stort tankekors at den tiltakende debatten om å investere mer av oljeformuen vår i samfunnsbygging aldri handler om forebygging. Når det fra ulike hold argumenteres for å gjøre flere investeringer som kan gi framtidig avkastning, handler det nesten alltid om vei og andre typer infrastruktur. Men den viktigste faktoren for framtidig verdiskaping i Norge er og blir den menneskelige, arbeidet vi gjør med hodene og hendene våre. Det viktigste spørsmålet vi kan stille oss er hvordan vi kan få flere til å bidra. Hvordan klarer vi å prioritere det viktigste, og unngå at det langsiktige taper for det kortsiktige? Det er bare mulig med et sterkere fellesskap. Å bygge ned velferdsstaten vil være den sikreste måten å sørge for at regningen for manglende forebygging blir en utålelig byrde noen år inn i framtiden. Derfor er det fortsatt viktigere å diskutere inkludering enn nedbygging.
Foto: kiki99
Var ikke akkurat mye om hvordan du vil kutte.
Noen kommentarer:
“Det er flere som tenker som Sindre, noen av dem sitter ved makten i europeiske land.”
Om de faktisk tenker som Sindre, så hvorfor har så disse europeiske statene levd så til de grader over evne i årevis?
“…,ironisk nok fordi statsfinansene i flere land er anstrengt av den krisen markedsliberalismen utløste.”
Statsfinansene i de landene jeg antar du sikter til var anstrengt i mange år før finanskrisen kom, de levde langt over evne i de gode tidene, og tenkte overhodet ikke på muligheten for at verden heller ikke denne gang ville vokse inn i himmelen. Et oppslag i Aftenposten fra 25. mai viser til at EU-landene brøt sine egne regler for sunne statsfinanser 57% av tiden etter at Euroen ble innført.
Dessuten; markedsliberalisme? Hvilken markedsliberalisme? Vi kan vel ikke snakke om en markedsliberalisme – aller minst innenfor finanssektoren, den store syndebukken ifm krisen – all den tid vi slett ikke har annet enn innpakket planøkonomi fremfor alt nettopp i finansbransjen. Hvorfor, sier du?
Vel, selve Subprime-problemet som utløste krisen ble jo selvsagt skapt av myndighetene (her: USA), gjennom Community Reinvestment Act (1977) som på kunstig vis stimulerte/tvang banker til å gi kreditt til mennesker som ellers aldri ville kvalifisert for dette.
Videre har vi en finanssektor som er preget av svært grove ubalanser. I den grad man klarer å skape profitt, er denne internalisert, dvs. man tjener feite penger. Dersom man begår feil, risikerer konkurs og kollaps, ja da står staten og skattebetalerne klare til å komme til unnsetning. Dette vet jo selvsagt bankene og finansinstitusjonene. De har rett og slett ikke samme incentiver for å drive sunn og ansvarlig forretningspraksis som det, la oss si, en eier av et lite datafirma med 3 ansatte har. Mye dumt har blitt gjort i finansbransjen, men mitt tips er at langt mindre dumt hadde blitt gjort dersom finansbransjen hadde operert i et fritt marked, der de kunne gå konkurs over en lav sko. Banksjefer ville vel opptrådd litt mer forsiktig dersom de visste at det ikke fantes noen statlige hjelpepakker, og det eneste som foreløpig reddet dem fra den lynsjende mobben utenfor banken var noen skarve glassdører.
“Selv uten gjeld, men med mindre olje og flere eldre, vil den samme debatten komme til Norge.”
Norge har gjeld. Allerede i dag overstiger pensjonsforpliktelsene i folketrygden verdien av oljefondet i vesentlig grad, mer enn 2x om jeg ikke husker feil. Forskjellen kan bokføres som gjeld.
“Når ressursene blir knappere vil vi få mer bruk for velferdsstaten.”
Jaha..? Hvor skal så ressursene til å drifte denne velferdsstaten komme fra? Correct me if I’m wrong, men faller ikke dette gjennom rent logisk?
“Å lykkes i kampen mot ekskludering fra arbeidslivet krever politiske tiltak, og koster penger(…)Velferdsstaten er lønnsom, og å angripe den vil fort innebære å spare seg til fant.”
La meg bare si at jeg synes det er veldig flott når politikere (i dette tilfellet du) fokuserer på frafall fra arbeidslivet; det er tross alt hverandres arbeidsinnsats vi lever av, og er det en ting som er sikkert ift. å skulle ha noe som minner om en velferdsstat i fremtiden, er det at vi alle må jobbe hva remmer og tøy kan holde. Imidlertid er et viktig poeng at mye tyder på at nettopp velferdsstaten er den store syndebukken når det gjelder å _skape_ frafall i arbeidslivet, ved å tilby i overkant generøse trygdeordninger etc. Jeg er uenig i at politiske tiltak vil kunne motvirke ekskludering fra arbeidslivet (les: et folk som lever på trygd) krever politiske tiltak. Det er heller staten og dens politiske tiltak som er problemet.
Til slutt: hvordan klarer du å likestille satsing på viktige infrastrukturinvesteringer med å la det “langsiktige tape for det kortsiktige”?
Takk for svar, minister…
Du skriver noe vettugt, særlig dette:
“Det viktigste spørsmålet vi kan stille oss er hvordan vi kan få flere til å bidra.”
Hvorfor da ikke lære av verdensmesterne i integrering, nemlig USA ? Hvorfor gi folk incentiver til å IKKE bidra ? Det gjelder forøvrig ikke bare innvandrere, men alle nordmenn.
Men isteden skriver du at velferden må styrkes, ikke svekkes ? Og videre;
“Høyresiden har fått sjansen til å relansere privatisering og velferdskutt, ironisk nok fordi statsfinansene i flere land er anstrengt av den krisen markedsliberalismen utløste.”
Feil. Statsfinansene er anstrengt på grunn av sosialistisk politikk. Å påstå noe annet er blank løgn, og det vet du veldig godt.
“Hvis sparekniven hentes fram i velferdsstaten vår er det derfor stor fare for at det vil være de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene som ryker først.”
Det sier vel isåfall det meste om hvor flinke politikere er til å prioritere ? Bør politikernes budsjett økes eller minkes i lys av den konklusjonen?
I rest my case.
Her er konkret forslag til kuttisme: i fjor fløy statsansatte 6.712.000.000 kilometer. Med fly.
Dette er det vi med sikkerhet VET, evt urapporterte flyreiser kommer i tillegg.
Dette utgjør 46 turer rundt Jorden – hver dag… I snitt er 536 statsansatte på utenlandsreise daglig.
Hvorvidt de statsansatte på flytur er bevisste og miljøvennlige og således benytter seg av resirkuleringsopsjoner
av for eks aviser etc på flyplassene vites ikke, men vi lar tvilen komme tiltalte til gode og formoder at
så skjer. Darwin og de resterende i dusteforbundet kunne sikkert lagt inn et ironisk innspill her, men jeg
er høflig og lar tallene tale for seg selv.
[Og jeg vet da selvsagt klart at mange av disse km er fornuftige og riktige etc osv - men WTF]
“Når ressursene blir knappere vil vi få mer bruk for velferdsstaten. ”
Haha….
Når bankkontoen er tom vil man få mer bruk for kredittkortet…skål, og stem blodrødt
“Når bankkontoen er tom vil man få mer bruk for kredittkortet”
Må bare få gratulere Sindre med årets punchline! Veldig god analogi til statsrådens påstand om at “når ressursene blir knappere vil vi få mer bruk for velferdsstaten”. Kommentaren er både relevant, lettfattelig og kort. Terningkast 6.
“Rapporten anslår at tidlige tiltak som fører til at hundre unge med risiko for å havne på uføretrygd i stedet kommer i arbeid, vil gi en gevinst på 40 millioner kroner per år”.
Så de er ikke uføre altså.
Forebygging!
- Det er like mange på attføring og rehabilitering som i jordbruk, skogbruk og oljesektoren til sammen.
Det er like mange symeldte til enhver tid som det er ansatte i offentlig administrasjon.
Det er like mange mottakere av sosialhjelp som det er arbeidstakere i transportsektoren.
Det er like mange arbeidsledige og på tiltak som i hotell- og restaurantnæringen.
Det er like mange afp-pensjonister som i finansiell tjenesteyting.
Og det er like mange uføretrygdede som det er arbeidstagere og selvstendige i industri, post, telekommunikasjon og kraftforsyning til sammen.
Dn.no
340 milliarder til de som ikke jobber. Småpenger.
Høres helt ekstremt skrullete ut.
Audun skriver: “Rapporten anslår at tidlige tiltak som fører til at hundre unge med risiko for å havne på uføretrygd i stedet kommer i arbeid, vil gi en gevinst på 40 millioner kroner per år. Det betyr en milliard i løpet av ungdommenes yrkesliv!”
Hva med å stanse innvandringen i stedet? Tenk på alle milliardene vi kunne spare da.
Men det enkleste er så definitivt ikke det beste. I hvert fall ikke for Audun Lysbakken og den rødgrønne regjeringen.
Hei Audun,
et par spørsmål:
hvorfor er det alltid slik at det er de viktigste og mest sentrale delene av vekferdsstaten som vil lide av en effektivisering av offentlig sektor? Det er i hvertfall det venstresiden roper om hver gang noen nevner ordet “effektivisering”. Kan vi velgere tolke det dithen at det er innenfor disse områdene dere vil kutte først?
Er det ikke like galt å være ideologisk mot private bidrag innenfor “offentlige” områder som for? Høyresiden at det for enkelte tjenester vil være en fordel å slippe til private tilbydere i konkurranse med det offentlige både mht. kostnader og kvalitet. Det finnes bl.a. brukerundersøkelser og tall som understøtter dette. Hver gang dette debatteres er venstresidens enstemmige kor at dere mener det er en offentlig oppgave å tilby disse tjenestene. Hva er viktigst; der offentlige tilbyr eller kostnadsbesparelser til bedre eller lik kvalitet?
Hvorfor lyver du om at kvinner kjønnsdiskrimineres i arbeidsmarkedet mht. avlønning? Jeg har brev fra LDO der de svart på hvitt bekrefter at lønnsdiskriminering på bakgrunn av kjønn er nærmest ikke-eksisterende i dagens Norge – to tross for svakheter i den årlige undersøkelsen Saldo som nok vipper i mannens disfavør. Blir for langt til å komme inn på det her, men de er debattert med LDO som innrømmer svakhetene.
Hva synes du om børsen nå? Har den livets rett mener du?
“Høyresiden at det for enkelte tjenester vil være en fordel å slippe til private tilbydere i konkurranse med det offentlige både mht. kostnader og kvalitet. Det finnes bl.a. brukerundersøkelser og tall som understøtter dette.”
Hei, kan du ikkje poste en link eller noe til denne dokumentasjonen.
På forhånd takk.
25% kutt i britiske offentlige utgifter. For å unngå konkurs. Hvor ville du kuttet disse utgiftene i Norge, Lysbakken ? Eller er du for høy på olje til å være framtidsrettet ?