rettvenstre.no

Et jødefiendtlig land?

Jeg har vært på to dagers reiserunde i Sogn og Fjordane. Jeg var blant annet innom Lærdal, og besøkte både lokale sykehusaksjonister og SVs varaordfører Anna Avdem. Lærdal har i flere år hatt et vennskapssamarbeid med den palestinske byen Jeriko. Ungdom fra Jeriko har vært på besøk i Sogn, og folk fra Lærdal har besøkt Palestina. Mange norske kommuner har slike vennskapsbånd til palestinske byer. Slik skapes forståelse for hvordan hverdagen er under okkupasjonen og hvor høye murer Israel bygger rundt livene til vanlige palestinere.

Det er kanskje på grunn av slikt som Lærdals vennskap at Norge i Miryam Shomrats øyne har blitt et arnested for antisemittiske holdninger. Ambassadørens voldsomme utfall mot Norge utløste altså i går en sak i Israels største avis om at Norge er Israels verste fiende. Hvor ble det av Iran, lurer bare jeg på? Stakkars president Ahmadinejad, satt på sidelinjen av Kåre Willoch!

Heldigvis har det skjedd en positiv dreining i norsk politikk overfor palestinerne. Sist manifestert gjennom regjeringens beslutning forrige uke om å gjenåpne representasjonskontoret i Gaza, som Bondevik la ned. Men fortsatt er det altså slik at Norge dessverre har bidratt til den internasjonale isolasjonen av selvstyreregjeringen, og at også norske bistandskroner har tørket inn de siste månedene. Det setter den voldsomme reaksjonen i et litt komisk skjær. Først og fremst viser det hvor lite kritikk Israel er vant til å få, og at Israels regjering ikke aksepterer kritikk og debatt av egen framferd.

For Miryam Shomrat er dette et foreløpig lavmål i en til nå svært udiplomatisk karriere som ambassadør i Oslo. Det er mest alvorlig for henne selv. Verre er hennes krav om at kritikken mot Israel må dempes for å avverge angrep på norske jøder, og hennes forsøk på å snakke på vegne av norske jøder. Slik gjør hun selv det hun sier hun er mot, nemlig å gjøre staten Israel, jødene som folk og jødisk religiøn til en og samme ting. Forstander i det Mosaiske trossamfund i Oslo, Anne Sender, har stått imponerende rakrygget i denne saken og frabedt seg ambassadørens innblanding. Det kan hun gjøre i trygg forvissning om at alle vi som har kritisert staten Israels politikk i Midtosten er like skarpe i vår fordømmelse av skytingen mot synagogen i Oslo. Den er et angrep på religionsfriheten og demokratiet, et angrep på oss alle. Kulehullene i synagogen er en skummel påminnelse om at heller ikke Norge går fri når det blåser opp til storm i verden rundt oss. 

Hva så med ambassadøren? Jan-Erik Smilden sa det på en grei måte i Dagbladet i går:

Helt siden hun kom til Norge for et år siden, har ambassadør Shomrat klaget over svekkede norsk-israelske forhold. I april truet hun med at det ville få konsekvenser om norske myndigheter møtte Hamas-representanter på Norges-besøk. I den siste tida har vi til stadighet fått høre hvor antisemittiske og antiisraelske vi er her i Norge.

Siden det er så ille her, burde Miryam Shomrat kanskje finne seg et annet land å tjenestegjøre i.