Tvilsomme sannheter
I går kveld ble det kalt inn til møte i Høyres Hus. Partiet som i årevis ga sin stilltiende støtte til Latin-Amerikas militærdiktaturer mobiliserer nå for å “avsløre” kontinentets nye, folkevalgte ledere. Endelig skal sannheten fram:
Erik Solheim vil gi venstrevridde regimer i Latin-Amerika mer uhjelp. Hva er sannheten om Hugo Chavez fra Venezuela og Evo Morales fra Bolivia?
Kom på Høyres åpne møte om Latin-Amerika og hør sannheten om regimene som pleier kontakt med Hviterussland, Iran, Cuba og Sosialistisk Venstreparti.
Til å fortelle sannheten har Høyre invitert tre menn over havet. På SV-kontoret gjorde vi et kjapt google-søk på innlederne:
Ramiro Cavero er tidligere økonomi- og planleggingsminister i Bolivia. Lojal IMF-elev med tro på strukturtilpasning og nyliberalisme, men det er jo ikke så underlig for en venn av Høyre. At han satt i en regjering som brukte vold mot opposisjon og demonstranter er kanskje mindre heldig? De to andre som Høyre holder fram som sannhetsvitner om Latin-Amerikas vei mot sosialistisk diktatur er også interessante:
Joseph Agostini, kommer fra International Republican Institute i USA. IRI er en organisasjon som blant annet støtter opposisjonsgrupper i land som USA anser som fiendtlig innstilit med penger og organisasjonsbygging. IRI har ifølge flere rapporter (se for eksempel denne) støttet organisasjoner som var involvert i militærkuppet mot Hugo Chavez i 2002. IRIs president, George A Folsom, jublet over kuppet mot den folkevalgte presidenten (“Last night, led by every sector of civil society, the Venezuelan people rose up to defend democracy in their country”). En noe påfallende reaksjon for en organisasjon som har som offisielt formål å fremme demokrati?
Henrique Fernando Salas, fra Venezuela, tidligere guvernør. Ifølge Høyre “kastet av Chavez”. Ifølge Klassekampen i dag tapte Salas guvernørvalget i delstaten Carabobo i 2004. Et tydelig bevis på at Venezuela er blitt et diktatur, med andre ord. For øvrig vet jeg ingenting om Salas, men var jeg ansatt i Høyres Hus ville jeg vært forsiktig med å utnevne til demokratisk dydsmønster en mann som er anklaget for å oppmuntre til dette.
Det er visst ikke bare SV som har tvilsomme venner i Latin-Amerika…
Jaja, men de er jo Høyres “son of a bitch”…
Enkelte partier forandrer seg aldri…
kudos for kildekritikk, Audun, men har du en god magefølelse på det vår kjære hugo driver med i venezula?
Jeg synes utviklingen i Venezuela er spennende. Både fordi det i landet skjer mye når det gjelder kamp mot fattigdom, fordi landet går i front når det gjelder deltakende demokrati og fordi man nå søker nye økonomiske modeller, både når det gjelder handelspolitikk og eierskap. Det betyr selvsagt ikke at det ikke er mange ting å kritisere. For eksempel kritiserer Amnesty Venezuela fordi omfanget av politivold i landet er stort. Og jeg ville jo ikke følt meg særlig bekvem om det var vår statsleder som hadde et eget TV-program med så lang sendetid som passet ham…
Eg ser svertekampanjen er igang ja. Må vere ei god sak dei har.
Så var det denne balansegangen mellom solidaritet og kritikk igjen, da.
Det er jo en rekke ting som er verdt å kritisere i Venezuela. Noe er rester av gammel praksis som man ikke har gjort tilstrekkelig mye for å få slutt på. Andre ting kan være nye lover og ny praksis som ikke er heldig og som må kritiseres. Enkelte sikkerhetstiltak kan virke suspekte i seg selv, men kan være nødvendige. Samtidig må aldri sikkerhetssituasjonen blir en unnskyldning for å tråkke på de mest grunnleggende rettighetene. Jeg mener vi må holde fast på at PER DAGS DATO er Venezuela et demokratisk land minst så godt som sine nabostater. Men det betyr ikke at det kan ta en annen utvikling. Vi må holde øynene åpne.
Samtidig må en kritikk være fundert på god informasjon. Det har vært mye desinformasjon om situasjonen i Venezuela i media.
Da landet gikk over fra et to-kammer-system til et ett-kammer-system ble det fremstilt i mange aviser som om man “stengte parlamentet”. Teknisk sett var det jo sant, man stengte jo de gamle parlamentene, men man fikk jo et nytt system i stedet som er akkurat like demokratisk som de fleste europeiske land.
Når en publiserer fattigdomsstatistikker for Venezuela bruker en vanligvis statistikker som kun måler pengeinntekter. Her har fattigdommen gått betydelig ned, men den hele og fulle reduksjonen kommer likevel ikke frem. Statistikkene og massemedia overser at Chavez-regjeringens politikk ikke først og går på å gi folk høyere lønn (selv om snittinntekten og den reelle kjøpekraften har økt for alle befolkningsgrupper takket være nye sosiale programmer og høy lønnsvekst), men å tilby nye, gratis sosiale tjenester. Det er stor forskjell på å leve for to dollar dagen i et land hvor en får subsidiert mat, gratis helsestell, skole og andre offentlige tilbud, og å leve for samme sum i et land hvor man ikke fikk det (slik Venezuela var før).
Når det gjelder demokratiet er det først og fremst to beslutninger i det siste som har utløst kritikk. Jeg tror at noe av denne kritikken er på sin plass, men likevel kommer en ikke unna at overdrivelser og mangelfull informasjon gir et feilaktig bilde av det som skjer, og at bildet langt fra er så svart/hvitt som mange her fremstiller det:
- “Ley habilitante”, loven som gir utstrakte fullmakter til Chavez, har blitt fremstilt som innføringen av et diktatur eller enevelde. Jeg er selv svært kritisk til denne loven, og forstår ikke helt poenget ettersom Chavez likevel har full støtte i parlamentet. Men det mange aviser her hjemme ikke har nevnt er at det er snakk om en MIDLERTIDIG lov (18 måneder) og at den gjelder et utvalg lover (riktignok er fullmaktene brede, men det er ikke snakk om å avsette nasjonalforsamlingen akkurat). Andre ledere som f.eks. Bush har også svært stor makt, særlig i utenrikspolitikken, uten at han blir omtalt som diktator av media av den grunn.
- Når regjeringen i Venezuela kunngjorde at tv-kanalen RCTV ikke vil få fornyet sin konsesjon ble dette fremstilt som “stenging av en kritisk tv-kanal”. En skal da vite:
1. RCTV var aktivt med i organiseringen av statskuppet i 2002 og har også konsekvent brutt en rekke andre helt vanlige betingelser for det å få sende på landets bakkenett.
2. Kanalen blir ikke stengt, den kan drive videre som den vil, begrensningen ligger i at den ikke lengre får sende på landets bakkenett – et begrenset gode hvor det i dag finnes 4-5 landsdekkende kanaler. Den kan fortsatt sende på kabel, internett og parabol, som stadig flere venezuelanere har adgang til. (Regjeringen har faktisk gått i spissen for å bygge ut gratis nettkaféer til fattige og å lære folk å lese og skrive slik at de blir reelt i stand til å ta del i de demokratiske prosessene og å stille kritiske spørsmål – hvilken makt har egentlig en gjennomsnittlig analfabet uten mat i magen over samfunnsutviklingen?).
3. Regjeringen har gitt tilbud til de ansatte i kanalen om å drive den videre som kooperativ, og har foreslått som et annet mulig alternativ at den blir gjort til et åpent sendenett for uavhengige “community tv”-kanaler som finnes over hele landet. Disse er nok mer pro-Chavez enn ikke, men kommer også med mye kritikk når de mener det er på sin plass.
4. Det finnes to eller tre andre store nasjonale tv-kanaler i Venezuela som er mot regjeringen i tillegg til en presse som ofte er svært kritisk. Disse blir ikke nektet å sende videre, fordi de ikke driver med ulovlig virksomhet. Det mangler ikke på hard kritikk mot regjeringen i venezuelanske media.
Les også følgende artikkel:
http://www.venezuelanalysis.com/articles.php?artno=1932
Jeg har sett mange på venstresiden som har kommet med konstruktiv kritikk i forhold til Venezuela (og Bolivia), og det vil vi fortsette med.
Men det jeg derimot aldri har sett er at norsk HØYRESIDE har brydd seg om den undertrykkelsen som Venezuela og Bolivia har lidd under TIDLIGERE, takket være deres egne ideologiske og politiske allierte.
Under protestene mot markedsliberale reformer i Caracas i 1992 (?) ble tusenvis av demonstranter brutalt drept av regjeringsstyrkene. Dette skjedde under et korrupt toparti-regime hvor begge partiene representerte de samme interesser og det dermed blir meningsløst å snakke om noe demokrati. El Caracazo, som hendelsen kalles, er en viktig symbolsk hendelse i kampen mot nyliberalismen i Latin-Amerika. Likevel er ikke Caracazo med i historiebøkene våre. Massakren på Den himmelske freds plass, en annen symbolsk viktig hendelse i kampen mot diktatur i Kina, er derimot godt dekket. Hvorfor skal “kommunistiske” regimers undertrykkelse dekkes så mye bedre enn det som har skjedd i det kapitalistiske, vestligstøttede Venezuela den gang det ble styrt av våre venner?
I Bolivia fant en tilsvarende hendelse sted i 2003 (?). Da massakrerte den nyliberalistiske og USA-vennlige regjeringen under Gonzalo Sanchez de Lozada ned ca. 70 demonstranter. Sanchez de Lozada lever godt i USA i dag og utenfor Bolivia snakker praktisk talt ingen om ham…
Dersom de siste hendelsene i Venezuela er kritikkverdige, er det likevel åpenbart ingenting i forhold til den nevnte undertrykkelsen.
Oppsummert: Vi på venstresiden HAR en kritisk holdning, men hvor er høyresiden med kritikk mot sine egne?
Er dere redd for å sette fokus på hvordan kapitalismen blir holdt oppe og verdens fattige blir holdt nede med brutal markeds- og våpenmakt?
Even
Takk for gode innspill, folkens!
Litt mer om Høyres diktatorvenner. Jeg har nå googlet denne Cavero som Høyre har invitert fra Bolivia. En rekke nettsteder sier at han er fra partiet ADN, så jeg går ut fra at det er sant.
Vel, hvem er så det? Jo, ADN ble stiftet av en av en av de styggere diktatorene i nyere boliviansk historie, nemlig høyremannen Hugo Banzer, som det bl.a. sies pleide å slippe opposisjonelle ut fra fly over fjellkjedene i de sentrale delene av landet.
Naturligvis kan man ikke holde mot noen det partistifteren deres stod for, hvis mine antakelser om Caveros partimedlemsskap i det hele tatt er riktige, men det var jo dette med å sitte i glasshus når man anklager andre for å være “diktatorvenner”, og arrangerer et møte som handler om demokrati i Latin-Amerika.
lenke
Les også om høyreopposisjonens leder i Bolivia, som har gode bånd med høyrepartier i Europa. Han var visepresidentkandidat under eks-diktator Banzer da sistnevnte vant valget i 1997 (den gangen slapp han å gjennomføre et statskupp).
Bra at noen endelig setter fokus på Høyres diktatorvenner.
Lenke
Har man bare markedsøkonomi, så gjør det ikke om det finnes noen torturkamre…
Even
Rart, forresten, at ikke Høyre lager åpne møter om Colombia. Der blir storselskapenes interesser ivaretatt på beste vis, samtidig som studentledere kidnappes, tortureres og drepes av “folk” som har nære bånd til regjeringen.
Tenkte denne informasjonen kunne interessere noen her.
Mitt tips: Chavez har rett når han sier at Colombia i lengden ikke kan eksistere som en “øy” innringet av stater med progressive ledere. Det nåværende regimet faller. Før eller siden.
Even
Parapolitics Scandal Heats Colombia
Bogota, Jan 25 (Prensa Latina) The scandal of Parapolitics, the alleged links between politicians and paramilitaries, for the control of regions and State machinery, is Thursday attracting Colombians attention.
After Colombia returned to normalcy last week, new details appear every day on the so-called Parapolitics scandal.
The demobilized chief of the AUC mercenary group Salvatore Mancuso handed over on January 16 to the Attorney of Justice and Peace the text of the Ralito agreement signed between several paramilitary commanders and 32 politicians from the Atlantic coast of the country.
Between the signatories of the document that dates from July 2001, in secret until now, there are 12 congressmen that the Supreme Court of Justice is analyzing whether to call them for questioning to explain why they met the paramilitaries.
Most of the Colombian parties agreed that any congressmen called for questioning or required by the Supreme Court of Justice for being involved in the Parapolitics scandal must be removed from the legislative.
On the other hand the ex candidate to the Colombian presidency and liberal leader Horacio Serpa said “Mancuso began to talk and new things were revealed. Ralito s document appeared and the President recovered his memory.”
He added that Dignitary Alvaro Uribe always assured that he has never met any paramilitary and now accepted he had been with Mancuso twice.
ln abo ale mf
PL-33
UHLs for tiden eneste politiske sekretær, Odd Sevje, kommenterer innlegget ditt i ganske irreverente ordelag, Lysbakken (sjekk link i nicket mitt).
Jeg har kommet med noen mer eller mindre balanserende innspill i kommentarfeltet hos ham, men jeg tror ikke det hjelper stort. Hans (og sikkert også UHLs) formål er alt annet enn objektivitet; de ser tilsynelatende på Venezuela som den fremste ideologiske slagmarken i verden i dag – hvor de antagelig ser seg selv som tapre frontkjempere i blå kapper..
Jeg er ikke sosialist, men har betydelig sympati for befolkninger i Latin-Amerika som ønsker å løsrive seg fra USAs kapitalistiske imperialisme, samt geopolitiske hegemoni, i hele hemisfæren de tilfeldigvis bor i. USA omtaler jo konsekvent og non-chalant Latin-Amerika som “our back-yard”.
Machiavelli:
Nå har jeg også lagt inn en kommentar der.
Sjekk forøvrig dette sitatet, fra den amerikanske regjeringen, om den nye fullmaktsloven i Venezuela. Den vet vel at den sitter i glasshus selv, ettersom Bush har rimelig heftige fullmakter også. Men prinsipiellt er jeg faktisk enig med Shannon. Dette er et spørsmål om tillit. Ettersom Chavez tidligere har fått liknende fullmakter og ikke gått utenfor disse kan jeg forstå at man nå gir han en bredere fullmakt til å gjennomføre det han har gått til valg på.
“It’s something valid under the constitution,” said Shannon, the assistant secretary of state for Western Hemisphere affairs, told reporters in Colombia. “As with any tool of democracy, it depends how it is used,” he added.
http://commentisfree.guardian.co.uk/richard_gott/2007/02/gottvenezuela.html
Det er et vanvittig mediekjør mot Venezuela nå så det er viktig at alle vi som sitter på andre informasjoner, sosialister eller ikke, sier i fra. Så f.eks. Dagbladets leder i dag (?) på nettet – hvor Chavez blir omtalt som diktator. En ting er å påstå at han kan bli det, det har jeg jo fått med meg at mange mener, men å påstå at han er det, det er en helt vanvittig påstand når man ser på hvilket folkelig mandat han har.
Even
Så flott at venstresiden har fått en ny kjæledegge. Her dysses de fleste negative sider ned, men mislykkede forsøk på å bedre situasjonen i landet blir hauset opp. Venezuela har i dag en inflasjon som løper løpsk. Chavez løser problemet med å ta bort noen nuller. Komisk. I tillegg vil han innføre faste priser påm en rekke varer. Hva skjer da? Jo varene blir selvsagt utsolgt med en gang. Velkjent økonomisk vanstyre fra tidligere sosialistiske diktaturer. At Chavez truer med å stjele butikkene fra eierne hvis de ikke føyer seg etter hans vedtak blir vel godt mottatt av leserne her.
At en stor kritisk tv-kanal blir stengt av Chavez i sosialismens navn er jo også velkjent taktikk fra diktator-spirer. Men, selvsagt forsvares dette av fan-klubben i Norge.
Ser også at Chavez` nye utvidede fullmakter, som selvfølgelig kan kalles et mini-kupp, sammenlignes med de utenrikspolitiske fullmakter Bush har i USA. Det har vært slik i USA i lang tid, så det er jo en viss forskjell her.
Lykke til med den nye sosialistiske gossegutten. Om noen år ser vi at historien har gjentatt seg nok en gang, og folket står igjen som de store taperne etter nok et tullete eksperiment utført av en kunnskapsløs diktator.
Flott Even. Jeg har skrevet en rekke nye innlegg i det siste. Sjekk hos VamPus, hvor hun har skrevet nok et hysterisk VamPus-typisk anti-Chavez-innlegg, med overskriften (mener jeg å huske) “Våpen mot Statoil”.
Jeg er “opplysningskontoret”.
Keep up the good work!
RCTV er tilbake på luften! (Jeg drister meg til å dra opp en gammel tråd igjen siden det er en viktig sak.)
Og som en minister påpeker – den kunne ha sendt hele tiden hvis ledelsen for kanalen hadde ville det, i stedet for å gjøre dette til et show…
Hvor ble det av Washingtons kampanje som skulle lure oss til å tro at Venezuela har stengt en tv-kanal?
Even
Venez Knocks down Doubts on Freedom of Speech
Caracas, Jul 13 (Prensa Latina) The return of RCTV on cable on Monday knocks down an international campaign that Venezuela was attempting against freedom of speech by not renewing the broadcasting license of that private channel.
Less than two months after its open signal license expired, RCTV once again adds to the list of private stations operating in the country, which are far over those run by the State.
Venezuelan Telecommunications Minister Jesse Chacon affirmed yesterday that the return of the channel pulls down the alleged lack of freedom of expression in the country, and stressed RCTV could have begun broadcasting on cable right after the licence expired.
Chacon also said the press freedom issue rather applies to the action by the president of 1BC company, Marcel Granier, operator of the TV channel, who barred public media from attending the press conference on the RCTV return.
By coincidence, the US move at the Organization of American States concluded yesterday, after the regional organization rejected the requested sending of an international mission to Venezuela to report on the issue.
sus dig ml
PL-12
[...] Årets demokrater: Høyres forsøk på å samle frihetskjempere fra Latin-Amerika ble ganske pinlig, når det viste seg at gjestene hadde spisskompetanse på både vold mot politiske motstandere og militærkupp. [...]
[...] slett ikke kan stå fram som demokratiske dydsmønstre, noe bl.a. Audun Lysbakken har påpekt i et blogginnlegg. En annen person som har vært invitert på Høyres politiske skoleringer om demokrati i [...]