De fremmedkulturelle
På Holmgang i går kveld sa jeg at for meg er Hallgrim Berg fremmedkulturell. I et land som alltid har utviklet seg gjennom kulturell utveksling og innvandring, står han for et statisk kultursyn som ser mennesker utenfra som en trussel. Jeg er helt overbevist om at de fleste nordmenn er uenige med ham. Samfunnet vårt er rikere, mer variert og mer spennende i dag enn det var den gangen Berg vokste opp i Hallingdal.
Hallgrim Berg og Siv Jensen påberoper seg stadig “norske verdier”, eller “vestlig kultur”. Med det mener de blant annet aksept for homofili, kvinnefrigjøring og likestilling. Derfor vil Siv Jensen at likestilling skal bli en mer sentral del av introduksjonskursene for innvandrere, og Frp vil at nyankomne asylsøkere skal se på bilder av menn som kysser. Jeg vil isåfall anbefale at Frps stortingsgruppe blir de første til å meldes på introduksjonskurset. For hvis det er dette som er norsk kultur, er Frp i aller høyeste grad et fremmedkulturelt parti.
Frp har stemt mot alle forbedringer i lovverket for homofile opp gjennom tidene. De var mot partnerskapsloven, og er mot ekteskapsrett. Og Siv Jensens plutselige bekymring for likestillingen i innvandrermiljøer klinger hult når vi ser hva Frp gjorde i sitt forslag til statsbudsjett i høst. Som jeg peker på i et intervju med Dagsavisen i dag:
For det første stemte Frp for å kutte 400 millioner kroner i de introduksjonsprogrammene de nå vil bruke til å lære innvandrere om likestilling mellom menn og kvinner. For det andre foreslo de å kutte alle midler som skulle gå til likestillingsprosjekter blant innvandrere, alle midler som skulle gå til organisasjoner som jobber for likestilling blant innvandrere, og alle midler til forskning på hvordan likestilling kan fremmes blant innvandrere. At Frp dessuten vil legge ned likestillingsombudet, og i innstillingen til budsjettet skriver at “Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles”, er vel kjent.
Frp er åpenbart en trussel mot norske verdier.
Audun var rett og slett knallgod på Holmgang i går i den vanskelige diskusjonen mot m.a S Jensen. Det som var så bra, var at han formidla eit vanskelig poeng på ein klar og folkelig måte – nemlig at det er gruppetenkinga og oss mot dei-tenkinga som er problemet i identitetspolitikken.
Vi må ikkje dele kvarandre inn i kategoriar der ein type identitet blir altoverskuggande, som kristen-muslim, svart mot kvit, høgre mot venstre, men understreke at sjølv om desse motsetningane finst og kan vere reelle nok, så finst alltid meir enn EIN motsetning og identitet – vi har alltid ei rekkje andre identitetar også. Og det er fordi vi har alle desse andre identitetane at oss-dei tenkinga kan motverkast. Politikken må alltid understreke individets fridom til sjølv å få velje kva for av alle identitetane som er den viktige – for det varierer etter ulike settingar.
Det er difor td religiøse friskular er ein ugjerning mot barna – då veljer noen andre kva som er skal vere den viktige identiteten og fratar barna framtidig autonomi. Ei ny bok som omtaler identitetspolitikkens dilemma på ein flott måte er Amartya Sens “Identity and violence” som nyleg også er omsett til svensk. Men igjen: Den same tankegongen som Sen vil ha fram, vart framifrå presentert av Lysebakken i går!
Du gjorde en jævlig bra jobb Audun. Takker og bukker på vegne av den oppegående delen av norges befolkning.
Rørende var det også å høre Siv Jensen i går når hun holdt en flammende appell om de stakkars milliardene med mennesker rundt om i verden som lever i fattigdom og undertrykkelse, i patriakalske samfunn uten demokrati og ytringsfrihet. Det var som å høre Nina Drange i OD-appeller på midten av 90-tallet.
Bare så merkelig at FrP og Jensen aldri har ofret disse menneskelige hordene så mye som et sekunds medynk og omtanke i partiets 30-årige historie. Når verdens undertrykking plutselig truer med å ødelegge norsk hverdagsidyll er det visst plutselig mye mer bekymringsfullt at ikke alle har det like godt overalt.
Vi visste at sovjetmennesket uttrykte seg i et eget språk, og om vi ikke kjente koden, kunne vi gjenkjenne det. Men vi mangler totalt denne evnen i forhold til Midtøsten og islam.
Igår diskuterte en sunni og en shia Irak på radio og sunnien sier at Irak kunne nå toppen under et diktatur, på 70-tallet, mens det i dag etter frigjøringen er et blodig kaos. Konklusjon? svaret gir seg selv, men han vil ikke si det eksplisitt. Det er et retorisk grep, forblommet, som skal lede mottakeren frem til riktig konklusjon. På samme måte som han sa at shiaene i regjeringen, tja, mange av dem har jo tilbrakt store deler av livet i Iran. -Mener du at de er iranerre? spør shiaen. -Nei, det var jo ikke det han mente, men… osv.
Det er en egen måte å uttrykke seg på, som er nokså gjennomsiktig når man tør å sette ord på tingene. Den samme sirkelargumentasjon kunne høres på radio idag, da tre ungdommer diskuterte kristendom, islam og giftermål, konvertering. Den kristne gutten kunne tenke seg å konvertere hvis det var så viktig for jenta. Mens den muslimske jenta nok ikke kunne tenke seg det, for det gikk “lettest” hvis man giftet seg med en av sine egne. Nei, det var ikke slik at muslimene ville overta verden, men det ble selvfølgelig lettere hvis flere var muslimer. Uten at de ville sette seg på sin høye hest etc.
Det var noe av dette Shakil Rehman var inne på da Presseklubben diskuterte frihetsverdiene, i regi av Human Rights Service igår. Shakil sa folkene han kjente i Pakistan var verdens fineste mennesker, de hatet riktignok indere og jøder, men bortsett fra det…
Det kalles tribalism: det er lett å være omgjengelig når alle er som deg. Men i verden vi står overfor er utfordringen det motsatte: å kunne leve med annerledeshet. Hvordan gjør vi det?
Shakil sa en interessant ting: (han er har vært hjelpelærer i mange år) Det er 15.000 skoleelever med pakistansk bakgrunn. Han sa mange av dem gleder seg til å gå på skolen, for der får de være individer og velge selv.
Shakil burde opplagt vært en av innlederne. Istedet var det to innfødte: Hallgrim Berg og Hege selv. Norge har noen få individuelle innvandrere fra muslimske land som tør å tenke selvstendig. De andre har tatt parti, og driver mer eller mindre sekterisk politikk. Jeg har ikke noe annet navn for det: Abid Q. Raja har havnet i det sporet. Athar Ali satt ved siden av Audun Lysebakken i “Holmgang”, og snakket om at det er USA som er skyld i ekstremismen i Egypt og andre arabiske land. Faktum er at SV har inngått en allianse mellom særlig muslimske gruppetalsmenn og kjemper for sekterismen. Der har vi ordet fra borgerkrigen i Irak, men det kunne like gjerne vært hentet fra Europa. Den gang, det er bare ti år siden, kalte vi det balkanisering.
Det er mangel på konkret påvisning av historisk kontekst og dagens politiske virkelighet som gjør den norske debatten så kjedelig og forutsigbar. Det er gryende tendenser til oppvåkning, men det går for sakte og er for lite.
At Hallgrim Berg introduserte Eurabia i debatten var en avsporing, og her må jeg være enig med Shakil Rehman, som brukte ordet “demonsering”. Når man trekker inn barna er man inne på sensitivt terreng. Feilen med konspirasjonen om den euro-arabiske dialogen er at den er en gummistrikk: man konstruerer en modell hvor alle elementer inngår, og man gir den en intensjonalitet: det er noen som har villet denne utviklingen siden 1974. Hvis man først godtar utgangspunktet -at det er villet – har man laget en tommeskrue, eller en lasso, en trål, som alt kan puttes inn i. Det er en farlig felle, som alle kan falle i. Jeg må si Bat Ye’ors teori instinktivt byr meg imot, og det jeg har sett av hennes argumenter overbeviser heller ikke. Det var ulykksalig at Berg brakte dette inn i debatten.
Men sekterisme bør vi snakke om. Det begynner med at vi bare bryr oss om vår egen gruppe.
Du greide deg veldig bra, Audun!
Enig i at det lyder hult fra FrP når de snakker om likestilling i de fleste tilfeller. Men det som låter ordentlig hult er når muslimer snakker om likestilling. Og det som er enda mer hult er når SV snakker om likestilling og muslimer i samme åndedrag.
For det er helt klart slik at “rettroende” muslimer aldri vil komme til å sette kvinnene sine fri uten at de blir utfordret på dette. Og jeg tror ikke at det blir SV som kommer til å ta denne jobben.
Hvem skal sørge for at de muslimske kvinnene skal få oppleve kvinnefrigjøring hvis ikke vi kan klare å få det til i Norge engang?
“Samfunnet vårt er rikere, mer variert og mer spennende i dag enn det var den gangen Berg vokste opp i Hallingdal.”
JA, kjempe rikt og spennende med voldtekt!
http://demokratene-hordaland.info/index.php?action=fullnews&id=251
Jævlig bra jobb Audun. Jeg likte veldig godt at du tok opp debatten om USA’s krigføring i alt dette. Det er helt klart at USA’s meningsløse krigføring bidrar til økt skepsis til Vesten og USA i Midtøsten.
Hvorfor blåser Siv dette opp og sier at dette ikke har noenting med den økende radikale islamismen å gjøre!?
Det var en bra debatt audun. at siv klarer å si at “hjelpen” fra usa i midtøsten ikke er med på å øke raseriet mot vesten gjorde meg temmelig sur..
Stå på!
Nadreas, her tror jeg du har gode intensjoner for det du sier, men jeg mistenker at bildet ditt av “retttroende” er noe forverengt. Correct me if I’m wrong, men kjenner du mange muslimer som lever i muslimske land? Hva diaspora-gærninger driver med er jo en sak for seg selv, men har du vært mye i muslimske land? Avkreft gjerne min mistanke!
Jeg har selv oppholdt meg relativt mye langs kysten av Øst-Afrika, der der den gamle arabisk-afrikanske swahilikulturen fremdeles preger både språk, kultur og religion. Folk er stort sett strengt religiøse, og 90 prosent er muslimer. Jeg var der under hele denne “karikaturstriden” som ifølge Siv J på Holmgang satte “hele verden i brann”. I muslimske Høyborger som Lamu, Mumbasa, Dar-es-Salaam og Zanzibar så man svært lite til dette. Ikke noe bråk, ikke noe ståhei – og ingen truende blikk mot oss norske eller hvite. Det var en demonstrasjon i Nairobi (Kenya) men også denne var fredelig og med det noe avvæpnene budskapet “respekter religiøse symboler”.
Uansett: Venner av meg, og venner av venner i disse områdene er muslimer, rettroende. De ber ikke fem ganger om dagen, kanskje to – noen ganger fem, av og til bare en gang om dagen. De spiser slett ikke gris, og de fleste jenter prøver stort sett å dekke håret, uten at det er noen krise om slenger litt utafor. Mange gidder ikke dekke det i det hele tatt, ofte avhengig av hvor mye skole de har tatt (eget valg med andre ord). Jentene her går på universitet, de jobber som leger, advokater og som journalister. De har gjerne også kjærester, som de finner sjøl og ei venninne av meg hadde til og med kjøpt leilighet sammen med kjæresten før de var gift og alt det der.
Å si at disse muslimene med nødvendighet må velge mellom tro og modernitet er bullshit. Enkelte kristne forsøkte for noen tiår eller hundreår å påstå det samme om det å være kristen. Men er ikke Bjørn Eidsvåg kristen god som noen annen i våre øyne i dag?
Men at de ekstreme kulturkonservative kreftene har fått altfor mye makt i mange muslimske land de siste 25 årene er sant. Dette er imidlertid ingen trussel for oss, det er først og fremst en utfordring for de intellektuelle og for mannen i gata i de landene det gjelder. Å få sin frihet som individ krenket av militærdiktaturer eller totalitær regimer oppleves ikke positivt for noen, uavhengig av religiøse eller kulturelle preferanser.
Les gjerne Marjane Satrapi’s tegneseriebok “Persepolis” hvis du vil åpne øynene litt for jenter i den muslimske verden
Øst afrikanere har et mye mer avslappet forhold til islam enn f.eks på den arabiske halvøy. Det har du rett i. Men jeg er ganske sikker på at de generelt er mer konservative i sin islam i dag enn det de var for la oss si 20 år siden. Debatten polariseres og det er IKKE USA som står for hele den jobben. Den største delen av dette har sitt utspring i Saudi Arabia og deres spredning av den “rette tro” blandt erklærte muslimer.
Og det pussige er at det reaksjonære saudiregimet, som spreier den ekstreme islamvarianten wahabbismen ved hjelp av sine enorme inntekter av olja, er USA sine allierte og venner….
Denne motsetninger er ikke nødvendigvis noe problem for wahabbistene. Vesten trenger olje. De oljeeksporterende muslimske statene er drevet av mennesker som liker penger. Da må de i alle fall late som om de er venner med vesten.
For å bøte på den dårlige samvittigheten over å tjene penger på å selge oljen til de vantro så gir de rikelig med pengestøtte til å drive misjonsarbeid blant annet i Afrika. Dette misjonsarbeidet er drevet av wahabbistene. Altså er wahabbistene og salafistene (og dermed Al Qaida) indirekte finansiert av vesten. Ganske ironisk, jeg vedgår det.
Det er tydelegvis ikkje noko problem for USA heller. Dei har lenge støtta reaksjonære fundamentalistiske krefter i muslimske land mot meir sekulære, nasjonalistiske og progressive krefter. Saudiregimet er eitt døme, eit anna er bin Laden sjølv, som starta som terrorist med CIAs hjelp og støtte. Det var jo heilt greitt så lenge han berre drap “kommunistar”.
[...] ikke har det. Hun trakk frem Siv Jensen som har uttalt at vi har likestilling, men samtidig sier at innvadrergruppene må lære seg likestillingen. Statsfeminisme de ikke ønsker selv skal tres nedover innvandrerkvinnenes hoder. Yssen og Simonsen [...]