Bukken og havresekken
Også i dag stuper børsene, slik de gjorde både i Oslo og Asia før helgen. Om vi ser begynnelsen på et tilbakeslag i økonomien, eller bare en “korreksjon” etter lang tids oppgang skal jeg ikke spå om. Spå er det imidlertid nok av andre som gjør. Den økonomiske journalistikken er den suverent mest kritikkløse av det norske redaksjoner presterer for tiden. Her hentes stadig de menneskene som har størst egeninteresse i ulike markeder inn som “eksperter” til å uttale seg om de samme markedene.
Ikke rart da, at enhver nedtur på børsen blir presentert som en udramatisk korreksjon. Av sjeføkonomer og meglere i banker og meglerforetak som har alt å tape på at det skapes usikkerhet om lønnsomheten i å plassere penger hos dem selv. Heller ikke rart, at det aldri spås annet enn fortsatt vekst i boligmarkedet. Av eiendomsmeglere som har all interesse av å drive prisene i været.
Fordi det alltid er disse som intervjues får vi ingen seriøs debatt om de alvorlige underliggende problemene i økonomien. Nesten ingen snakker om hvordan vår tids kapitalisme skaper stadig større ubalanse mellom finanskapitalen og den delen av økonomien som er knyttet til produksjon, og hva denne utviklingen vil ha å si for økonomisk stabilitet i verden framover. Sjelden får vi høre om mulige konsekvenser av det voksende amerikanske underskuddet på handelsbalansen og dollarens svekkede stilling som universelt betalingsmiddel. Og både i USA og Norge har boligprisene presset husholdningenes gjeldsbelastning høyere enn den var før krisen rundt 1990.
Jeg tror to ting er sikkert. 1) Denne utviklingen kan ikke fortsette. Og 2) når tilbakeslagene kommer vil de komme som julekvelden på kjerringa for både økonomer og økonomiske journalister. Begge gruppene er utdannet på overtro om perfekte markeder, evig vekst og krisefri kapitalisme. Økonomen Daniel Gross skriver i New York Times om sin egen yrkesgruppes spådommer før resesjonen i amerikansk økonomi i 2001:
It’s as if meteorologists stood outside as the storm clouds approached and informed television viewers that endless sunshine was ahead.
(…)
An entire generation of economists has grown up believing that the business cycle is largely something of the past, like black-and-white TV.
Husk det, neste gang du leser NA24.
Ja: De underliggende problemer i økonomien! Det er nettopp denne type tilbakeslag at SVs økonomiske politikk må bygge opp “motstandskraft” og forebyggende tiltak mot (selv om den norske statens finanspolitikk bare vil ha en marginal virkning i en internasjonal sammenheng) gjennom skatte- og omfordelings- og strukturpolitikken, jfr. min kommntar til Auduns innlegg “Lysere tider” i forrig uke.
Dersom SV frykter et krakk, synes jeg at de bør se på hvordan den norske stat investerer sine penger. Idag investerer oljefondet i utenlandske aksjer og obligasjoner. Dersom det kommer et krakk, kan store deler (kanskje mesteparten) av oljefondet forsvinne i løse luften.
Kanskje det er lurere å investere pengene i norske veier istedet, slik som FrP foreslår?
“som julekvelden på kjerringa for både økonomer og økonomiske journalister. Begge gruppene er utdannet på overtro om perfekte markeder, evig vekst og krisefri kapitalisme.”
Hvordan kan du komme med slike håpløst generaliserende og stigmatiserende uttalelser? Mener du det er greit å generalisere og stigmatisere?
Skal en fyr som er mot kapitalmarkeer og privat eierskap lære verden om økonomi nå. Din modell har blitt prøvd ut før, det gikk rett til helvete. Kapitalismen har gitt en levestandard som er helt fantastisk og har fått enormt mange ut av fattigdom. Sosialister har stort sett bare skapt fattiggdom.
Fredrik. Noreg har fleire år på rad vorte kåra til verdas beste land i bu i. På dei neste plassane kjem stort sett andre nordiske land. Det som kjenneteiknar den nordiske samfunnsmodellen er at den har sterke sosialistiske trekk. Den demokratiske blandingsøkonomien har vist seg å vere den mest vellykka modellen historisk sett, han slår både kommunistisk kommandoøkonomi og rein kapitalisme. Sosialistar har påverka og delvis styrt utviklinga i Norden i hundre år, og påstanden din om at sosialistar berre har skapt fattigdom er derfor ikkje i samsvar med dei faktiske forholda. Tvert om.
Erling. Norge har aldri blitt kåret til verdens beste land å bo i. Dette skriver media for å fange lesere, og nordmenn biter rett på uten å sjekke fakta. FN har ikke noe mandat for å kåre “hvilket land som er best”. Det er norsk media som har bestemt seg for at kåringen måler hvilket land som er best. Nordmenn liker å slå seg selv på brystet derfor selger det som hakka møkk.
Neste. Norge er da i aller høyeste grad en kapitalistisk økonomi, Erling! Statens rolle i Norge er i all hovedsak å legge til rette for privat verdiskaping og håndheve lovverket. Man har solgt seg ut i de fleste selskaper og sitter nå bare på noen få selskaper som er strategiske (som energi). Ikke forsøk å prat bort dette med “demokratisk forhandlingsøkonomi”. Sosialister har i lang tid ønsket seg langt mer stat enn det vi har i dag, og det hadde gått rett i dass. Heldigvis har de ikke fått nok makt til å påvirke økonomien i betydelig grad. Eller regner du sosialdemokrater som sosialister?
Alt konsesjonslovene som det radikale venstre fekk innført etter den nasjonale frigjeringa frå Sverige var eit sterkt inngrep i den “frie” marknaden. Heimfall er etter mitt syn eit sosialistisk element i systemet. Og derfor svært viktig å forsvare mot EU. Frå 1935 til 1965 hadde vi regjeringar av DNA som bestod av folk som sjølv meinte dei var demokratiske sosialistar – dei skilte ikkje mellom sosialdemokrati og demokratisk sosialisme. Det var først seinare DNA slutta å bruke omgrepet demokratisk sosialisme.
Reguleringselementet i økonomien var sterkt, og det vart reist statleg industri. Fagrørsla har stått sterkt og sidan 1935 vore anerkjent av styresmaktene som ein del av systemet. I heile etterkrigstida har offentleg sektor sin del av BNP auka – fram til 1990-åra. Den skattefinansierte velferdsstaten med sine universelle ordningar spring ut av sosialistisk tenking, og manglar til dømes i USA. Barnehagar til alle, og til stadig lågare pris – målet er gratis – er eit gammalt sosialistisk krav. Osv. Osv.
Avreguleringane frå 1990-åra via Stoltenberg 1 og fram til og med Bondevik 2 har ikkje klart å øydeleggje dette blandingsøkonomiske systemet. Men om dei borgarlege hadde vunne valet i 2005 hadde nedbrytinga av den demokratiske blandingsøkonomien halde fram, og vi hadde etter kvart fått ein meir rein marknadsliberalistisk, kapitalistisk modell.
Den demokratiske blandingsøkonomien har både kapitalistiske og sosialistiske trekk, og mykje av den politiske striden går på kor mykje eller lite det skal vere av det eine eller det andre elementet i blandinga. Eg synest det gir mest meining å sjå den nordiske samfunnsmodellen som ein eigen modell for økonomi og samfunn, han er ikkje identisk med systemet i kva kapitalistisk land som helst jorda rundt. Eg meiner SV si oppgåve er å fremje tanken om den nordiske modellen som annleis enn dusinkapitalismen og eit alternativ til marknadsfundamentalismen, og å kjempe for mest muleg demokratisk sosialisme i blandinga.
Norge (eller la oss si Norden) har lenge klart seg bra som et kapitalistisk land med sterke sosialistiske hemninger. Dette har gått bra så lenge resten av verden har vært enda mer proteksjonistisk, i krig eller av andre årsaker ikke har kunnet trykke globaliseringen til sitt bryst. De landene som har satset på markedliberalisering, istemt med gode insentiver til verdiskapning og en “nøktern” (men viktig) rolle for stat og reguleringer, har opplevd enorm vekst (Se på Irland, Estland).
Nå er verden “flat” (eller iallefall ruglete). Vi vil bli forbigått før eller siden av nasjoner som har høyere vekst. Det dummeste vi kan gjøre er å tviholde på bakstreversk indsutri hvor vi ikke kan konkurrere.
Blandingsøkonomi JA, men den statlige delen må være minimal.