Familien, familien, familien…
Denne uken har Ensliges Landsforbund 50-årsjubileum. Spørs om ikke de burde vurdere et navneskifte, det høres liksom så ensomt ut å være enslig. Men jubileet har gitt anledning til å diskutere noe det har vært dørgende stille om i norsk politikk en stund, levekårene til aleineboende mennesker.
På tirsdag ringte Dagsrevyen meg plutselig for å spørre om dette. Jeg la nemlig sammen med Åsa og Heikki fram et forslag på Stortinget om å få en stortingsmelding om levekårene til aleineboende og aleineforeldre i 2004 – eller singelmelding, på Dagbla-norsk. Det ble nedstemt den gangen, men på Soria Moria fikk vi gjennomslag for at dette skal tas tak i.
Det er selvsagt ikke sånn at det er synd på folk som bor aleine, ihvertfall ikke uten videre 
. Det politiske poenget her handler om noe annet, nemlig hvordan vi som samfunn håndterer endringer i familiemønsteret. Stadig flere mennesker velger andre måter å leve livet sitt på enn innenfor rammene til den tradisjonelle kjernefamilien. Da er det også et økende problem at alt fra velferdsordninger, via kommunale avgifter til størrelsen på pakningene i frysedisken er tilpasset et samfunn hvor kjernefamilien var alle livsveiers mål.
Folk som bor aleine eller er aleineforeldre er de som har vanskeligst for å få endene til å møtes blant folk med lav inntekt eller lav pensjon. Derfor er dette et politisk spørsmål. Avgiftene på kommunale tjenester som vann og renovasjon kunne for eksempel godt vært differensiert etter hvor mange mennesker som faktisk bor i en husstand og bruker tjenestene. Og det er snart ikke mulig å komme inn på boligmarkedet hvis ikke man er to mennesker, eller tjener fett. For mange som bor aleine er det kjempeviktig at vi gjør noe med det store underskuddet på rimelige utleieboliger i Norge. Eller at vi begynner å se på hvordan vi kan gjøre boligkjøpere i dette landet mindre prisgitt raskt svingende renter, for eksempel gjennom å legge til rette for at det blir mer gunstig med fastrentelån.
Alle snakker om familiepolitikk. Nesten ingen snakker om singelpolitikk. Det kommer til å forandre seg. Kan bli ubehagelig for KrF. Vi andre skal være klare.
Hyggelig å se at du engasjerer deg for de enslige/aleneboende/single i samfunnet. Det som er litt dumt er at det ikke står et eneste ord i SVs arbeidsprogram. Der står det imidlertid mye om familiens vilkår, og spesielt om barnefamilier. Ellers er det “barn og unge”, kvinner og eldre av demografiske grupper som omtales spesielt i programmet. Jeg som middelaldrende (i hvert fall nesten), enslig mann har sannelig ikke mye å hente i arbeidsprogrammet. Da sliter SV litt med troverdigheten overfor meg på akkurat det området.
Hvordan det er med KrF vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om de har et og annet avsnitt inne om forholdene for aleneboende i programmet sitt….
“Avgiftene på kommunale tjenester som vann og renovasjon kunne for eksempel godt vært differensiert etter hvor mange mennesker som faktisk bor i en husstand og bruker tjenestene.”
Enig. Om det da ikke er noe som liksågodt kan taes inn over skatteseddelen (kommuneskatt) for å unngå ytterligere byråkrati. Ikke det at jeg mener skatten bør økes.
“Og det er snart ikke mulig å komme inn på boligmarkedet hvis ikke man er to mennesker, eller tjener fett. For mange som bor aleine er det kjempeviktig at vi gjør noe med det store underskuddet på rimelige utleieboliger i Norge.”
Det er ikke noen menneskerett å bo på Frogner, det finnes flust med utleiemuligheter innenfor bygrensene som (nesten) alle har råd til. Dessuten er det ikke lenger så mye dyrere å leie enn å eie, og priser du inn en risiko for at prisene kan falle kan det være klart “billigere”.
“Eller at vi begynner å se på hvordan vi kan gjøre boligkjøpere i dette landet mindre prisgitt raskt svingende renter, for eksempel gjennom å legge til rette for at det blir mer gunstig med fastrentelån.”
Enig. Men dette er jo et spørsmål om etterspørsel. Det er få som etterspør fastlån, og dermed liten konkurranse blant bankene på dette. Staten må for all del ikke blande seg inn i lånemarkedet, men den kan f.eks fjerne dokumentavgifter og andre ting som gjør det mer attraktivt å flytte lån og dermed øker konkurransen blant bankene.
bra å gjøre noe for single, ikke noe å si på det. men alt innenfor rimelighetens grenser. Veldig enig med sindres skepsis til å blande seg inn i lånemarkedet. Det høres i mine ører ut som gammelsosialistisk guff som gjør at alle får det like dårlig isteden for at alle får det bedre.
(men det er vel sånt som er grunner til at jeg ikke er sosialist, ei heller har de store problemene med forskjeller, uten at det hindrer meg i å se viktigheten av sosial utjevning.
Veldig viktig sak dette, og positivt at du trekker det frem.,Audun.Ofte blir de single nedprioritert av alle de politiske partiene. Ser en det ikke som formålstjenelig i en kynisk velgeranalyse? Uansett.. jeg håper at SV kan være det partiet som virkelig tar denne gruppen på alvor, en gruppe som ikke er ubetydelig i det norske samfunn, men som får alt for lite oppmerksomhet.. La oss iallefall for Guds skyld ( he he) holde oss langt unna KRFs idyliserte og virkelightesfjerne favorisering av “kjernefamilien”..
Særdeles god sak Audun. Dersom SV hadde gått inn for å forbedre ensliges livssituasjon, og fått regjeringen med på det, da ville det vært aktuelt for min del å stemme på regjeringen, selv om jeg er adskillig lenger til høyre.
Jeg ser hva bekymringen er, men hva er egentlig saken ? Mao: hvilken økonomiske virkemidler ser du for deg Audun ? Jmfr kommentarene mine over jeg ikke fikk noe svar på.
En annen ting, om du på et eller annet vis får senket fastrentene, tror du dette vil gjøre leilighetene billigere eller dyrere ? (Hint: tilbud/etterspørsel; neppe et “hett” tema i SV). Eller skal du kun gjøre fastrenten lavere for single ? Kanskje bør fastrenten være enda lavere for single som bor på Frogner, for der er det jo ekstra dyrt ?
Jeg ser at det ikke er lett å finne gode, politiske virkemidler all den tid vi har latt markedskreftene overta det aller meste. Noen konkrete forslag finnes likevel:
* Skatt. Her er det mulig å gi egne skattefradrag for eneboende for å kompensere for høyere utgifter enten gjennom et eget “singelfradrag” eller gjennom å ligne disse i en annen skatteklasse.
* Kollektivtransport. Vi har egne ordninger for pensjonister og studenter. Det kan innføres tilsvarende for eneboende.
* Bolig. Boligmarkedet er løpt fullstendig løpsk og i byene er det vankselig eller umulig å etablere seg med en inntekt. I en markedsstyrt økonomi er løsningen å utligne etterspørselen med et større tilbud. Altså flere boliger og flere utleieboliger med en eierstruktur der målet ikke er størst mulig økonomisk avkastning på investeringne men å skaffe rimelige boliger til flest mulig. Et annet virkemiddel er bortfall av dokumentavgift ved førstegangs boligkjøp for eneboende.
* Avgiftsstyring. Lavere kommunale avgifter, strømavgifter, etc for aleneboende.
Alt dette handler til syvende og sist om statlig og kommunal økonomi. Hvis det er slik at 740.000 mennesker bor alene vil slike tiltak få enorme økonomiske konsekvenser. Hvor skal pengene tas fra? I god sosialistisk ånd er det natulig å tenke at de skal tas fra de som har mer enn nok fra før av. Da tas det fra de som er etablert og har rikelig fra før av.
Det handler også om å tørre å sette inn virkemidler som forskjellsbehandler utfra økonomisk situasjon. Da dreier det seg om politisk mot og å tørre å få på kjeften av alle som er opptatt av å bevare sine privilegier.
Alle disse forslagene vil gi incentiver til aa “lure” systemet, og vil kreve et dyrt kontrollorgan. Ideen med aa stille “billige” boliger til disposisjon er fantastisk naiv. Du framstiller det som om det ikke behoever aa koste noe, men alt som er subsidiert fortrenger andre resurser. Dersom staten skal kjoepe masse tomter vil dette virke prisdrivende. Og det vil sannsynligvis foere til en dramatisk oekning i antall “enslige”, dersom staten garanterer for billig bolig for de som tidligere f.eks bodde i bofelleskap og ikke per definisjon bodde “alene”. Eller er antall ensligboende, akkurat som behovet for barnehageplass, helt uavhengig av prisen? Hoeres ut som typisk naiv SV politikk…
Eneste virkemiddel jeg ser er aa reversere alle ordningene som premierer kjernefamilier og som gir “per-bolig” beskatning paa bekostning av “per-individ” beskatning.
Det er dessuten ingen menneskerett aa bo paa Frogner.