Elitens forakt for det norske
Alle bør bruke litt av helgen til å lese en herlig provokativ kronikk, “Den triste Oslo-eliten” av historieprofessor Øystein Rian, som sto i Aftenposten i går. Jeg synes nok han er for streng mot dagens Oslo, som er en langt mer åpen og tolerant by enn før. Men hans observasjon av hvordan den norske eliten med base her i byen alltid har skammet seg over det de har oppfattet som typisk norsk, er veldig presis, og etter min mening politisk viktig. Denne overklassen har motsatt seg fornorsking av språket, både i form av radikalt bokmål og nynorsk. Den har stått på feil side i viktige kamper om norsk selvråderett, både under parlamentarisme-striden med svenske-kongen på 1800-tallet, og i vår egen tids folkeavstemninger om EEC og EU. Den har søkt sin inspirasjon gjennom å kopiere utlandet, og gjennom forakt for vanlige mennesker i Norge (nisselue-mentalitet osv.). Hvordan kan vi stole på at dette Christiania-borgerskapet skal bruke sin makt og sine ressurser til beste for folk i Norge?
I forlengelsen, eller egentlig i forkant, en anbefaling til Audun om å lese en redaktørkronikk i Sunnmørsposten fra forrige lørdag:
http://www.smp.no/default.asp?page=1035&item=990822,1&lang=1
Takk for tipset, Kjetil. Jeg anbefaler flere å lese den artikkelen. For øvrig også et nyttig apropos til de som her på bloggen ser ut til å mene at alle Hydros verdier skapes på direktør-kontorene i Oslo.
At denne kronikken skulle være provokativ har jeg vanskelig for å forstå. Når en historieprofessor sovner midt i sin egen forelesning og bråvåkner uten å forstå hvor han befinner seg, er mer morsom enn provokativ. Det meste av hans analyse i etterkrigsperioden synes jeg fortjener en stryk-karakter. For ordens skyld jeg er ikke medlem av eliten, jeg er ikke fra Oslo, men bodde der for snart 30 år siden.
Det er imidlertid noe provinsielt i den stadige nedvurderingen av Oslo. Andre land er stolte av sin hovedstad. I Norge er det noe negativt. Merkelig holdning.
Jeg er litt usikker på hvem denne eliten som han snakker om, er. Det kan tolkes som om det er de rike i Oslo. En intellektuell elite har vi jo ikke hatt på mange år. Men de rike i Oslo er ikke rike nok til å ha reell makt lenger.
Jeg skjønner det gjør godt for selvfølelsen til en bergener å lese om alle bergensere som har reddet landet. Men det må være et tankekors at om Bergen hadde vært hovedstad, så hadde den internasjonale orienteringen vært langt sterkere enn den er i dag.
At bildet av nordmenn som stod og bivånet den tyske invasjonen skulle gjort et så sterkt inntrykk på utenlandske journalister, tviler jeg på. At befolkningen var i villrede, var kanskje ikke så rart, siden Konge, regjering og storting hadde rømt landet. Med bistand av en bergenser. At eliten i Oslo (blant andre) etter kort tid bygde opp Milorg, sier professoren ingen ting om.
Hvilken elite i Oslo har avgitt norsk suverenitet? Om jeg ikke husker feil, så var det et flertall på 130 stortingsrepresentanter som stemte for EØS-avtalen. At Stortinget har sete i Oslo, gjør det vel ikke til Oslo-elite. I tillegg var bergenseren Inge Lønning leder for Ja til EU. Når vi er inne på temaet, er det interessant å se alle tidligere sosialiststater som nå har kommet løpende til EU. Det virker som om et EU med demokratisk underskudd er mer attraktivt enn det tidligere sosialistregimet.
At rike Oslo-folk ikke fremstår som mesèner i klasse med Bergens Trond Mohn, kan kanskje skyldes den enkle årsak at det ikke er alle Oslo-mesèner som sender pressemelding hver gang de gir en million eller 10. Jeg vet de finnes, men de største donasjonene blir gitt i stillhet.
Professoren unngår behendig å peke på den egentlige eliten som befinner seg i Oslo i dag: Statsapparatet med regjeringen i spissen. Når man snakker om rikdom og makt, så er det her den finnes. Når staten i tillegg til oljeformuen plassert i Pensjonfond Utland har eierandeler i børsnoterte selskaper for nesten 500 milliarder, så forteller det mye om makt.
SV er en del av denne eliten i form av sitt regjeringsprosjekt. Hvem skulle ved tusenårsskiftet turt å sette pengene sine på at SV var villige til å svelge så mange kameler for taburetter. Hadde noen da sagt at Kristin Halvorsen skulle bli finansminister 5 år senere, hadde jeg anbefalt tvangsinnleggelse. I dag bekler dere noen av de viktigste maktstillingene i landet. Det er eliten i dag.
Forøvrig synes jeg kommentaren din til Kjetil var et på et lavmål. Omtrent på nivå med å tro at strategiske beslutninger på direktørnivå ikke har betydning for et selskaps verdi. Selv om man støtter styret i Hydro, så innebærer det ikke at man er blind for at verdier skapes utenfor direktørkontoret.
Byen burde nok skifte navn til “Norway City”, slik K. Fløgstad antyder i Osloprosessen.
Vox populi skrev: Men de rike i Oslo er ikke rike nok til å ha reell makt lenger.
På tide å få opp øynene?
Oslo vs. resten av landet er en helt utrolig dum diskusjon. At det går an av en nestleder i et regjeringsparti å ta opp noe så flåasete. Det eneste vi har som ligner en makt-elite i Norge er den gruppen av unge broilere i de ulike politiske partiene, uten hverken skikkelig utdannelse eller erfaring fra livets skole.
Slengbemerkningen om Hydro sier vel enda litt om kunnskapsnivået. Lavmål.
“For øvrig også et nyttig apropos til de som her på bloggen ser ut til å mene at alle Hydros verdier skapes på direktør-kontorene i Oslo.”
Jeez… Audun, dette er ingenting annet enn å ta mannen istedenfor ballen. At du har forakt for alt som gjøres på direktør-kontorene i Oslo betyr ikke at du skal se bort fra inngåtte avtaler.
Synes denne kommentaren fra Heikki Holmås på sin blogg var kanskje morsom, kanskje på kanten arrogant…..
“Når sommeren er over – hvis den noen gang begynte – er det oppsiktsvekkende nok godt å komme i gang med å styre landet igjen”.
Apropos elite og makt og hvem som har det her i landet……
“Denne overklassen har motsatt seg fornorsking av språket, både i form av radikalt bokmål og nynorsk.”
Kampen mot ødeleggelse av språket (enten i form av nynorsk eller samnorsk) var en kamp den jevne borger førte mot landets myndigheter. Langt opp til slutten av 70-tallet var nesten samtlige partier på Stortinget for samnorsk eller nynorsk.
Det var mer eller mindre folkets kamp mot den politiske eliten.
“Hvordan kan vi stole på at dette Christiania-borgerskapet skal bruke sin makt og sine ressurser til beste for folk i Norge?”
Og det er vel derfor man bør beslage ressursene deres så politikerne kan fordele dem på best mulig måte for Norge? Siden de tross alt vet best.
Kommentarene strømmer på i media etter Reinås-avgangen. Kanskje uttalelser som denne kan understreke litt av poenget i Rians kronikk? Fra NA24 i dag, partner i NOR PR, Trond Albert Skjelbred: “- I den grad dette får oppmerksomhet utenlands, tror jeg det vil bli behandlet som et eksempel på eiendommelig og «spesiell» norsk næringslivspolitikk og følgelig er denne saken mer skadelig for norsk næringslivspolitikk enn for Hydro”. Altså: At politikken skal ha makt over økonomien er skadelig, og det som er skadelig er typisk norsk.
“At politikken skal ha makt over økonomien er skadelig, og at det som er skadelig er typisk norsk”
Trond Albert Skjelbreds uttalelse gjaldt Hydrosaken og ikke norsk økonomi generelt, så poenget ditt faller til jorden.
Ja, det er typisk norsk, eiendommelig og spesielt at en regjering direkte griper inn og presser ut styreformannen i en børsnotert bedrift som de ikke en gang har flertall i. Og det er skadelig. Slik politisk makt over “økonomien” er udemokratisk fordi den ikke tar hensyn til at det er andre aksjeeiere som har flertallet. Men at du og SV mener at dette er riktig fremgangsmåte er jo ikke oppsiktsvekkende. Det har uansett ingen ting med essensen i Rians kronikk å gjøre, men forteller mer om hvem som er eliten.
Derfor gleder det at bedriftsforsamlingen i Hydro enstemmig satte skapet på plass og støtter styrets handling. Det i tillegg til at professor dr. juris Tore Bråthen desavuerte bestillingsverket fra BA-HR, viste at den vurderingen regjeringen la vekt på, var feil.
Spesielt interessant at de ansattes representanter tydeligvis mener at grensen for hva som er umoral, ran og verre ting, ikke er 210 millioner, men 190 millioner som ble sluttresultatet. Men Andersen fikk vist sin “handlekraft” ved å presse ut Reinås. En omkamp med ekstraordinær generalforsamling tør han nok ikke. Verden vil bedras.
Skulle Trond Albert Skjelbred være et eksempel på Oslo-eliten. Trodde han bodde i Bergen jeg. Fakta er ikke så viktig kanskje?
Overdreven beskjemmethet over å være norsk er nok litt oslosk. Det er vel en grunn til at det ikke finnes en eneste restaurant i hele Oslo som serverer norsk mat. Litt flaut egentlig.
Ingen kan beskylde meg for å gi SV mye ros. Jeg skal gjøre ett unntak.
Jeg synes dere skal ha ros for at dere nå sikrer flertall for Kvinneparken til Christian Ringnes. Jeg hadde ikke ventet at dere skulle støtte ett av de ypperste medlemmene av Oslo-eliten, en kapitalist av verste skuffe, en mann med stor makt til å forme byen, på denne måten. Intervjuet med Lindsjørn i gårdagens Aften var god lesning. Gratulerer.
Jeg synes mange av kommentarene her er rare. Kan noen som har hatt NOE å gjøre med Oslo og Oslo-folk benekte at det finnes en uttalt forakt for resten av landet og “det typisk norske”?
For ordens skyld: Jeg er selv fra Oslo, og jeg har selv et noe ambivalent forhold (oi, der bruker jeg kanskje elite-språk) til norskhet. Jeg er ikke så stolt av å være norsk, lissom. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det prof. Rian skriver. Ja, det finnes en Oslo-elite – tenk Akersgata/næringslivsfolk/akademikere/politikere/byråkrater – og blant slike folk er det vanlig å høre nedvurderende ting om “pottitlandet Norge” osv. Selvfølgelig finnes det unntak. Men i det store og det hele er det slik: Vi i Oslo-gryta ER litt beskjemt over å måtte drasse på resten av landet.
-eksempel: Harald Eias “Miidtnytt! Miidtnytt!” Ringer det en bjelle?
Spørsmålet er ikke om det er slik, men hva som er bra ved det og hva som er dårlig. Det positive er at man da orienterer seg mot resten av verden, det vil jeg påstå. Men det negative er at denne orienteringen ikke handler om å ta ansvar for verden – å rette opp urettferdige handelsstrukturer, å redde klimaet osv – nei, det handler i stor grad om livsstil: Å drikke kaffe slik man gjør i Italia, å kle seg slik rockerne gjør på Manhattan.
Det er en egosentrisk og ansvarsløs internasjonalisme: Som vil flykte fra det lille, vanlige og provinsielle.
Til avslutning:
Det er provinsielt å være anti-provinsiell.
Det er vidsynt å være stolt av sine røtter.