SV for behovsprøving av barnetrygd?
I dag fortalte forsiden på NRKs tekst-TV meg at “SV vil behovsprøve barnetrygden”. Det skapte forvirring ved frokostbordet, for forrige gang jeg deltok i en sånn debatt var jeg i skarp polemikk mot Torbjørn Røe Isaksen, som har foreslått det samme. Forklaringen kom på P2s Politisk Kvarter, hvor vår stortingsrepresentant Rolf Reikvam vil erstatte den universelle barnetrygden med “ordninger som treffer de som trenger det mest”.
Jeg er helt uenig med Rolf, og føler meg trygg på at dette ikke kommer til å bli SVs politikk. Det er minst fire gode grunner til det.
1. Barnetrygden treffer de som trenger det mest. Folk med dårlig råd får betydelig drahjelp gjennom denne ordningen i dag. Forskjellen fra et behovsprøvd system er at alle tar imot pengene med rak rygg, uten at det følger med stigmatisering og ydmykende forhørsrunder på et offentlig kontor.
2. Å gjøre velferdsordningene mindre universelle er en dødslinje for venstresidens forsvar av velferdsstaten. Den breie oppslutningen om høyt skattenivå og sterk offentlig sektor i Norge, skyldes at også middelklassen har interesse av systemet. Hvis flere av velferdsstatens ytelser og tjenester skal forbeholdes de mest trengende risikerer vi å endre dette. Da vil mange i middelklassen se seg bedre tjent med høyresidens politikk for skatteletter, private tjenester og private forsikringer.
3. Det er ikke lønnsutviklingen til arbeider- og middelklassen i Norge som har ført til at vi har fått et samfunn med større klasseskiller og et mindretall som lever i fattigdom. Å ville løse fattigdomsproblemet med å omfordele fra velferdsordninger som tjener vanlige barnefamilier er bomskudd i en tid hvor de ti prosent rikeste i Norge blir rikere og rikere. Som Heikki Holmås skriver i Klassekampen i dag: De rikeste stjeler fra oss alle – vi må tvinge dem til å dele!
4. Barnetrygden er del av en svært vellykket norsk familiepolitikk. Det er dyrt å ha barn i Norge. Men gjennom tiltak som universell barnetrygd, lang fødselspermisjon og utbygging av barnehager gjør vi det lettere økonomisk å få barn. Selv i rike land med høy økonomisk vekst vil fravær av slike ordninger gjøre at fødselstallene faller dramatisk. Se bare på forskjellen mellom Norge og en rekke andre land i Europa. Vår universelle velferdsstat gjør at vi står mye bedre rustet til å møte eldrebølgen.
Media som ikkje klarer å skilje mellom personleg synsing frå ein enkeltperson (Reikvam) og det som er eit parti sin vedtatte politikk, er useriøse. Frå no må vi altså rekne også NRK til dei useriøse media. Universell barnetrygd var, er og bør forbli SV sin politikk, av dei grunnar Audun gjer greie for.
“Forskjellen fra et behovsprøvd system er at alle tar imot pengene med rak rygg, uten at det følger med stigmatisering og ydmykende forhørsrunder på et offentlig kontor. ”
Med denne argumentasjonen burde jo SV gå i bresjen for å avvikle sosialtrygd og gjøre den universell gjennom en form for borgerlønn. For de som er aller svakest stillt, spiller det vel ikke så stor rolle om barnetrygden er universell, så lenge deres øvrige livsgrunnlag ikke er det? De må jo allikevel brette ut sitt liv og levned på sosialkontoret for å få penger til livsopphold.
Det er interessant at det er bekymringen for middelklassens ve og vel som er et viktig argument. Og at mye av velferdspengene brukes til å blidgjøre de av oss som kunne klart seg med mindre fra felleskassen. Å fjerne fattigdommen har jo de rødgrønne bevist at de ikke klarer (eller vil). Det ville jo vært en katastrofe om noen fant ut at andre løsninger kunne være både billigere og bedre enn dagens velferdsmodell.
Å påstå at de rike stjeler fra de fattige er ren skjær løgn. De betaler, med rette, en stor andel av de totale skatteinntektene. Hvorfor driver dere i SV med løgn?. Du kan jo sjekke hvor mye skattekroner de 10% rikeste betaler i skatt. Å si at de stjeler fører debatten på et lavmål.
Audun,
1) Trenger ikke forhøres for å behovprøves. Med offentlige ligningstall er det vel mer stigmatiserende å stå oppført med puslete inntekt enn å motta barnetrygd som din rike nabo ikke vet om ?
2) Så dette forsvaret av vissvasspolitikken deres er altså viktigere enn at velferden treffer dem som trenger det mest. Avklarende..
3) De rikeste stjeler ikke, de bidrar til vekst og Norge hadde snart vært et uland uten disse. Men dette er en annen diskusjon, innfør flat skatt med høyt bunnfradrag så er saken biff.
4) Dyrt å ha barn i Norge ?? Hvilket uland er det du sammenligner oss med ? Mer opium til folket !!
Hvis du var ute etter å diskutere, istedet for å drive demagogi, ville du fått med deg at Audun skrev “middel- og arbeiderklassen” – men det tilside. Ser at stadig flere hønstrefolk har det med å påstå at velferdsstaten er mest for middelklassen – noe de vel har snappet opp fra sin avdøde sjefsdemagog, “økonomen” Milton Friedman. Hvilke av de, så vidt jeg husker, rundt 700 000 menneskene som trenger trygd faller i kategorien middelklasse, egentlig? (Og venligst klargjør klassebegrepet i så tilfelle.) Samtidig kan du vise meg gode tall og empiri som viser at disse menneskene ville hatt det – på noe som helst vis – bedre hvis de var henvist til helsefarlige møkkajobber med mikrolønn.
At vi gjennom felleskassa gjør ting som foreldrepermisjon, høyere utdanning og avanserte kriurgi tilgjengelig for folk som ellers klarer seg ok, kan man selvfølgelig kalle “bligjøring” – dersom ens politiske hovemålsetning er å rive ned det arbeiderbevegelsen bygde opp i forrige århundre. Dersom en ikke er så ivrig på denne ødeleggelsen av en sivilisasjon, som Pierre B. kalte det nyliberale prosjektet, rinner vel adjektiver som “samfunnsgavnlig” og “anstendig” i hu.
Det er naturligvis bra at SV reagerer raskt og effektivt på Reikvam. Barnetrygd er et tilskudd som prioriterer hensynet til de som har dårligst råd, selv om også skattesnyterne vil motta bidrag fra trygden. Men i realiteten er barnetrygden kun ei pølse i slaktetida sammenliknet med tilsvarende SV-synder som ikke blir debattert, nemlig avgiftene på alt mellom himmel og jord.
Avgifter er god og tradisjonell Høyrepolitikk. De er de samme uansett lønnsnivå og uansett økonomi. De gjelder. SV bidrar til å legge like, ikke-progressive avgifter på de mest nødvendige forbruksvarer: Matmomsen var det første, strømavgiftene, CO2-avgift (også på grønn energi), bensinavgiftene, bomavgiftene, fartsbøtene osv. er de neste. De som bar best råd ler av avgiftspolitikken, mens de som skulle ha vært SVs velgere får problemene. Når skal SV gå inn for et to- eller tre-prissystem på strøm?
Skal staten skaffe seg økte inntekter, bør det skje over statsbudsjettet, og etter en progressiv modell, gjerne langt ned i middelklassen.
Konklusjon: “Folk flest” har størst nytte av barnetrygden. Vanlige avgifter rammer først og fremst “folk flest”. SV mangler mye av gangsynet.
Du glemmer det som, i mine oyne, er det viktigste argumentet mot behovsproeving:
All behovsproeving er til syvende og sist aa betale folk med lav inntekt for aa la vaere aa oeke inntekten sin (e.g. jobbe overtid etc.)!
Hoyresidens beste argument mot for hoye skattesatser er at det i praksis er aa straffe folk for aa jobbe. Behovsproving har akkurat samme effekt, men rammer bare de fattigste. DET er grunnen til at jeg er mot behovsproving, og jeg mener det er HER venstresiden maa sette inn sin argumentasjon; ditt pkt 2 er bare taktikkeri som virker mot sin hensikt paa folk som ikke er mot relativ ulikhet. Hoyresiden kan fremstille din argumentasjon i pkt 2 som et forsok paa aaa gjore folk flest avhengig av velferdsstaten, og “kjoep av stemmer”/overbudspolitikk.
det interessante innlegget her er det som spør hvorfor ikke sv vil ha borgerlønn når de ønsker universelle ordninger. At Reikvam mener mye rart er ikke nytt. Ei heller at nrk langer mange rare saker uten dekning i virkeligheten. Men hvorfor ikke borgerlønn? Er svaret i virkeligheten at sv er svinebundet i den ap-dominerte regjeringen?
“All behovsproeving er til syvende og sist aa betale folk med lav inntekt for aa la vaere aa oeke inntekten sin (e.g. jobbe overtid etc.)! ”
Kan du forklare dette ? Mener du at behovsprøving gir incentiver til å beholde lav lønn ?
Når begynte forresten sosialister å tro på incentiver ?
“Mener du at behovsprøving gir incentiver til å beholde lav lønn ? ” Ja.
Jeg mener ikke at det er så enkelt at alle har mulighet til å tjene mer penger hvis en bare “skjerper seg”, men generelt sett (statistisk) tror jeg at jo mer folk får beholde av en eventuell lønnsøkning jo mer sannsynlig er det at en påtar seg mer ansvar eller flere arbeidstimer. Særlig gjelder det kvinner, noe som har betydning for også for barnefattigdom.
Så godt som hele Norge mener at absolutt fattigdom er uakseptabelt, så slik jeg ser det har vi valget mellom dagens universelle bidragsordninger (dyrt i form av generelt høyt skattetrykk( = mindre incentiv om du vil) men fordelt på hele befolkningen), eller behovsprøvde ordninger som gir noe lavere skattetrykk (jfr Reikvam) men fjerner nesten alle incentiv til folk uten/svært lav inntekt til å skaffe seg øke sin inntekt. Jeg tror dette siste kan være viktig f.eks. for fattige innvandrerkvinner og alenemødre. Disse vil beholde barnetrygden hvis de går ut i arbeid i et universelt system, mens i et behovsprøvd system kan en risikere at får en reell “skattesats” (etter overføringer) på 60% eller mer… Jeg har nok tro på incentiver til at jeg tror dette er viktig. Jeg mener også at det bedre å fordele dette skattetrykket på hele befolkningen. Ressurssterke familier har muligheten til å velge om de vil være i arbeid, jeg mener et viktigere mål med velferdsystemet er at det lønner seg å jobbe SPESIELT for de “svakeste”, samtidig som vi selvsagt må garantere alle en viss levestandard.
Høy arbeidsdeltakelse er bra både for enkeltindividene som kommer i jobb og samfunnsøkonomien (duh!).
Uansett om venstresiden kjøper argumentet om incentiver eller ikke, er det dette argumentet vi bør bruke overfor sentrum/høyre, som trengs å overbevises om at universelle løsninger er å foretrekke, for sentrum/høyre tror på incentiver! Forhåpentligvis er Reikvam fortsatt et unntak på venstresiden.
Hvis du mener jeg er en dårlig sosialist fordi jeg har for mye tro på incentiver kan jeg leve med det og
PS!
Argumentet er selvsagt relevant i forhold til borgerlønn, og jeg er selvsagt klar over at det ikke er snakk om et enten eller, sosialstønad er allerede behovsprøvet.
Mange viktige debatter her, jeg skal prøve å følge opp noen av dem:
Først – hvorfor går ikke SV inn for borgerlønn? Da overlater jeg ordet til vårt utmerkede partiprogram hvor det står følgende:
“Trygdesystemet er en hjørnestein i samfunnet vårt, og sikrer frihet og trygghet for innbyggerne. Det har imidlertid ikke løst fattigdomsproblemet, og heller ikke fjernet stigmatiseringen forbundet ved det å motta trygde- eller sosialpenger. En garantert minsteinntekt (GMI) på minstepensjonsnivå vil være et bedre alternativ til mange av dagens trygdeordninger. En slik ordning vil gså kunne være samfunnsøkonomisk lønnsom, fordi den krever langt mindre byråkrati. SV vil ha en slik reform utredet i kommende stortingsperiode”
Dette fikk vi altså ikke gjennomslag for på Soria Moria, men jeg tror tiden jobber for en slik idé.
Sindres påstand om at Norge hadde vært et u-land uten de rikeste. Resonnementet er vel at økte forskjeller er en nødvendig konsekvens av høy vekst. Det er ganske enkelt feil. I flere tiår, fram til 1980-tallet, hadde Norge BÅDE stabilt høy vekst og en jevn redusering av klasseskillene. Det er altså fullt mulig å kombinere vekst og omfordeling, Sindre lever faktisk i et land som er et bevis på det.
Når det gjelder Odds spørsmål om avgifter har han et viktig poeng. Det har de siste tiårene vært en vridning fra beskatning på inntekt til beskatning på forbruk. Avgifter rammer skjeivt sosialt, og det er derfor gode argumenter for å flytte beskatningen vekk fra slike og over på inntekt og formue. Kristin Halvorsen har tatt noen første steg i den retning gjennom å redusere ulike gebyrer og dekket inn inntektstapet gjennom skatteøkninger.
Når det er sagt utgjør avgiftenes andel av statens inntekter så mye at for eksempel momsen er kommet for å bli, venstresiden var jo opprinnelig motstander av den. En del avgifter er også begrunnet ut fra miljøhensyn, og tanken om at det skal koste å forurense eller forbruke knappe ressurser. Det mener jeg er fornuftig.
Punktet om GMI i arbeidsprogrammet vårt er slik jeg ser det kanskje vårt aller svakeste programpunkt. For det første vil ikke en stønad på nivå med minstepensjonen “være et bedre alternativ til mange av dagens trygdeordninger”, ikke minst fordi alle dagens trygdeordninger gir personene som mottar dem en inntekt minst på nivå med – men som regel høyere – enn minstepensjon. Det er liksom litt det som er årsaken til at minstepensjon heter nettopp “minstepensjon”. Å innføre en ordning som gjør at alle som får den går ned i inntekt er slik jeg ser det en ganske dårlig løsning.
For det andre vil GMI ikke kunne erstatte sosialhjelp, da sosialhjelpen er ment som supplement til eksisterende ordninger, og ikke som en langvarig stønad. At det er en målsetning at flere som i dag dessverre har sosialhjelp som hovedinntektskilde isteden får en høyere offentlig stønad er jeg derimot veldig enig i. Å innføre “GMI” er imidlertid en av de minst fornuftige måtene å oppnå dette på.
Stians innvendinger er gode, men det er jo ikke innvendinger mot GMI som prinsipp? Det er et spørsmål om størrelsen på ytelsen. Nå skal vi jo i gang med arbeidet med et nytt program, så da blir det mulig å endre på dette. Det står jo heller ikke i programmet at GMI skal erstatte alle trygder og ytelser, så enkelt er det helt sant at vi vi ikke kan gjøre det.
Nei; GMI som prinsipp er i og for seg en diskusjon i seg selv. Men det er nå tross alt at den skal ligge på minstepensjonsnivå som står i partiprogrammet, og dét ville vært ufornuftig (og trolig skapt fattigdom istedenfor å bekjempet den).
Min løsning er i alle fall å for det første erstatte alle stønadene i folketrygden (unntatt sykepenger og uførepensjon) med én, felles stønad, samt å utvide inngangsvilkårene i denne slik at flere som i dag må ha sosialhjelp som hovedinntektskilde kan få en slik stønad isteden. Dette kombinert med oppfølgingsopplegg for alle som er på denne stønaden for å skape optimale muligehter for arbeidslivsdeltakelse er slik jeg vurderer det den beste løsningen. Men sosialhjelp må vi altså uansett fortsatt ha, for de som ikke klarer seg med den inntekten de i utgangspunktet sitter igjen med.
Jeg er enig med Audun i at et velferdsgode som barnetrygd bør være for alle. Det er for det første for å sikre ordningen legitimitet, men også for å sørge for å opprettholde fødselstallene. Nye barn er på sikt helt nødvendig for å opprettholde en god økonomi. Det er også mange i dag med tilsynelatende god økonomi som har behov for ekstra tilskudd når de får barn.
Argumentene om at de rike stjeler fra resten av oss er bare tull, og ikke skjønner jeg hva det har å gjøre i en debatt angående behovsprøvet barnetrygd eller ikke.