Noe å håpe på?
Clinton. Obama. Edwards. Det ble pallplasseringene i primærvalget i New Hampshire. En del ganger i det siste har jeg blitt spurt hvem jeg ville satset på, hvis jeg kunne stemt i det amerikanske valget. Siden det er langt mellom sosialistiske kandidater i amerikanske valg er det heldigvis et hypotetisk spørsmål. Men et litt artig et, likevel.
Jeg er pessimist når det gjelder utfallet av valget i USA. Ikke fordi jeg ikke tror Demokratene kan vinne. Men fordi jeg ikke tror de kommer til å endre landets politiske kurs i vesentlig grad. Det er et veldig vesentlig unntak fra den antakelsen, og det er at USA sannsynligvis vil slutte å stå i veien for en internasjonal klimaavtale. Det alene er selvsagt mer enn grunn god nok til å håpe at Demokratene vinner valget.
Men i en rekke andre saker tror jeg mange i Norge har veldig overdrevne forhåpninger til hva som vil endre seg. Det skyldes en farlig misforståelse: Svært mange ser USAs militære aggressivitet og usolidariske økonomiske politikk som et resultat av personlighetsforstyrrelser hos president Bush. Jeg er som kjent ikke fan av ham, men det er et altfor enkelt bilde. USA opptrer slik en fallende supermakt alltid gjør for å beskytte sin ledende posisjon; med sterk vilje til å klamre seg fast til makten, ved hjelp av både militære og økonomiske muskler.
En ny president vil neppe endre USAs politikk i Midtøsten, tradisjonelt er Demokratene enda nærmere knyttet til Israel enn Republikanerne. De demokratiske kandidatene er like fornøyde med felttoget i Afghanistan som Det hvite hus, og de fleste kandidater deltar i kappestriden om hvem som kan komme med de mest macho advarslene til Pakistan og Venezuela. Nesten uansett hvem som vinner vil det over tid bli retrett fra Irak, men det vil skyldes at USA har tapt, mer enn politisk mot hos dagens presidentkandidater. I handelspolitikken er det lite som tyder på at USA vil slutte å dumpe landbruksprodukter på verdensmarkedet, og opptre som bølle overfor u-land i WTO. Og innenriks blir det neppe noe helsesystem som kan gjøre Michael Moores Sicko overflødig i DVD-hyllen.
Men, ok. Hvis jeg først skulle stemme? Det er en klar fordel med Hillary Clinton. Hun er kvinne. Det er en klar fordel med Barack Obama. Han er halvt afrikansk. Begge deler kan bety noe. En kvinnelig president i USA vil være et sterkt signal i et mannsdominert samfunn, både der og i resten av verden. Og med den historie, og samtid, preget av rasisme som det amerikanske samfunnet har vil Obama bety mye av det samme på sitt vis.
Men hvis vi skal se etter progressive standpunkt ser det ut til å være tredjemann av de demokratiske frontrunners, John Edwards, som har flest. Hvit mann, men også den eneste som synger ut mot storselskapenes makt i USA, som ikke tar imot penger fra dem og som snakker tydelig om klasseskillene i landet. Han er den eneste som faktisk konfronterer elitene i det amerikanske samfunnet. Han støttes av flere viktige fagforbund, og av den tidligere grønne presidentkandidaten Ralph Nader. Og på min viktigste kilde for radikale synspunkt i USA, ZNet, meldes det samme. Ifølge skribenten Norman Solomon vil Edwards bli den mest progressive demokratiske nominerte på mer enn et halvt århundre om han skulle vinne nominasjonen. Så jeg ville nok gjort som Stian Oen, og skrevet Edwards på lappen min, hvis jeg hadde en.
Og så er det jo ikke så ofte du ser en politiker starte et innlegg slik.
For litt mer svartsyn, av den veldig morsomme og veldig skarpe sorten, kan du lese denne rapporten fra primærvalget i Iowa: Beneath Waves of Delirious Obamanism
Nå er det ikke bare USA som opptrer som en bølle i WTO-forhandlinger, Norge er her en av de slemmeste guttene i klassen, proteksjonistisk sosialisme og nasjonalistisk landsbruksegoisme styrer vår innsats i forhandlingene. Les: http://muligheter.blogspot.com/2007/12/hvorfor-vi-m-hpe-p-doha.html
To reelle forslag som Norge bør jenke seg på og som kan bidra til at forhandlingene kan komme på gli igjen:
-”Utforming av tollpreferanser overfor u-land slik at ikke bare MUL men også de ”nest fattigste” u-land får graderte toll-lettelser på landbruksområdet…”
-”Innføring av nulltoll for industrivarer, for dermed å fjerne den diskriminerende effekt av frihandelsavtaler på tollområdet og slippe alle utviklingsland til.”
Dæven, Audun, jeg er enig i mye av det du skriver her også. Det er snart så jeg begynner å stemme SV (HAHA!).
Du går imidlertid ikke langt nok i din kritikk av USA.
Det spiller ingen rolle hvem som blir president i USA, fordi USAs president ikke har noen reell makt. De som virkelig styrer USA er det som president Eisenhower kalte ‘det militær-industrielle kompleks’, og som er en allianse av de største bankene og bedriftene i USA. Den siste presidenten som forsøkte å sette seg opp mot det militær-industrielle kompleks var antagelig Kennedy, og han ble som kjent skutt.
Mange tror at USAs invasjon i Irak har vært mislykket. Hva har USA oppnådd i Irak? De har ødelagt Iraks infrastruktur og gjort landet til et helvete, laget borgerkrig mellom forskjellige stridende parter, drept en million mennesker, bombet landet med utarmet uran som vil gi menneskene som bor i regionen helseplager i millioner av år framover, opprettet militærbaser som gir USA en mulighet til å fortsette sin aggresjon mot Iran og Syria og å ringe inn Russland, samt lagt grunnlaget for konflikter som gjør at USAs militær-industrielle kompleks kan selge våpen til begge sider i konflikten i tiår framover. Dersom du leser ‘The Grand Chessboard’ av Zbigniew Brzezinski eller ‘Project for a New American Century’, vil du se at det var NØYAKTIG dette som de neokonservative ønsket å oppnå med invasjonen i Irak. Sannheten er at USAs politikk i Irak har vært meget vellykket sett fra de neokonservatives synspunkt.
Videre kommer USA til å fortsette med sin destabiliseringspolitikk i området. Neste land som skal destabiliseres er tydeligvis Pakistan. Det var temmelig sikkert CIA/ISI (den pakistanske sikkerhetstjenesten) som sto bak drapet på Benazir Bhutto. Hensikten på litt sikt er fragmentering og balkanisering av Pakistan som nasjon.
USA har ingen mulighet til å forbedre helsesystemet. Landet er teknisk sett konkurs. Noen sier at USA har en gjeld på ni trillioner dollar, andre sier at USAs gjeld er på sytti trillioner dollar. Uansett har ikke USA mulighet for å betale statsgjelden på mange generasjoner, selv om de skulle ønske det. Men det er ingenting som tyder på at USA skulle ønske å betale denne statsgjelden.
USAs ledelse har heller ingen ønske om å forbedre situasjonen for de fattige. Landet har bestandig vært et land med store klasseskiller, men dette er blitt forsterket under Bush. Det foregår nå i USA en kollosal overføring av midler fra de fattigste og til de rikeste. Det fattige blir enda fattigere, middelklassen faller ned i fattigdom og noen få superrike blir enda rikere.
Innenriks beveger USA seg mot en politistat. Etter 911 innførte Bush The Patriotic Act, som gjorde Habeas Corpus ugyldig. Den jevne borger i USA kan nå bli arrestert og kastet i fengsel på ubestemt tid – faktisk på livstid – uten å bli fremstilt for en dommer, og uten at han får vite hvorfor han er arrestert. Dette er desto mer bemerkelsesverdig fordi Habeas Corpus har vært grunnsteinen i angelsaksisk lovgivning siden 1215, altså i snart 800 år. Den ble innført under den engelske kongen Johan uten land. Og nå er den altså fjernet.
Nylig ble det innført en lov som kalles “Violent Radicalization and Homegrown Terrorism Prevention Act”. Man skal danne komiteer rundt i USA som har som oppgave å identifisere personer som har ekstreme synspunkter.
Men hva er ekstreme synspunkter? Det er det myndighetene som bestemmer. Det kan være personer som kjemper for menneskerettigheter, de som tviler på den offisielle 911-historien, miljøvernere som står iveien for utbygginger som planlegges av storindustrien.
Denne “Violent Radicalization and Homegrown Terrorism Prevention Act” kommer samtidig som Halliburton (Dick Cheneys selskap) får kontrakter på å bygge konsentrasjonsleire (detention camps) over hele USA.
Hvem skal sitte i disse konsentrasjonsleirene? Myndighetene har ikke gitt noe svar, men dersom de blir presset, vil de antagelig svare ‘terrorister’. Men hvem er terrorister? Igjen, dette er det myndighetene som avgjør.
USA har også innført lover som gir CIA lov til å torturere mistenkte terrorister. Og hvem er terrorister? Det er dem som CIA sier er terrorister. CIA bruker nå tortur, som waterboarding, under forhør. Slå opp ’waterboarding’ i Wikipedia dersom du ikke vet hva dette er.
Det blir mer og mer klart at den såkalte ‘Krigen mot Terror’, ikke er en krig mot en ytre fiende, men en krig mot det amerikanske folk. Lovene mot terrorisme, som ‘The Patriotic Act’, er ikke rettet mot terrorister, men mot det amerikanske folk. Bush-administrasjonen arrangerte 911 for å få en unnskyldning til å innføre ‘The Patriotic Act’ og gjøre USA om til en politistat.
Og denne marsjen mot en politistat på hjemmebane og fortsettelse av kriger og destabilisering i resten av verden vil fortsette uansett hvem som blir USAs neste president.
Roger,
antar ironi er brukt flittig over, hvis ikke god bedring!
Kudos!
….hvis ikke ironi er benyttet i innlegget til Roger, ligner dette paranoide innspillet på en beskrivelse av et typisk samfunn som fantes tidligere i østblokk landene, som SV’ere og likesinnene ivrer etter (les: folket samlet i bunn + en elite på toppen). Isåfall er republikanerne og venstre siden overraskende samstemt. Forunderlig argumentasjon..:-).
Ærlig talt! Hvor har det blitt av den blinde politiske korrektheta jeg liker så godt med SV? Her har vi for første gang sjansen til å få enten den første svarte eller den første kvinnelige presidenten i USA og så velger Lysbakken seg den middelaldrende, hvite mannen? Jeg gir meg ende over!
No votar, guerra popular!
Eventuelt kan man gjøre som Stan Goff; støtte Ron Paul:
http://www.counterpunch.org/goff01042008.html
“en hvis vi skal se etter progressive standpunkt ser det ut til å være tredjemann av de demokratiske frontrunners, John Edwards, som har flest. Hvit mann, men også den eneste som synger ut mot storselskapenes makt i USA, som ikke tar imot penger fra dem og som snakker tydelig om klasseskillene i landet”
Du kan jo umulig følge med, Audun. Obama har fra dag 1 vært bestemt på at ingen lobbyister skal inn i hans kabinett eller valgkampmaskineri, og profilert dette enda mer enn Edwards. Dette i stor kontrast til Hillary som fikk seg til å si at “Lobbyister representerer også det amerikanske folk”. http://youtube.com/watch?v=FaAkcXynqLA
Edwards er forøvrig en ENORM flip-flopper (som amerikanerne kaller det). Platformen hans er heelt annerledes enn den var i 2004, og er det noe som er farlig i USA så er det hvis man blir stemplet som en typisk politikertype som snur seg etter vinden og ikke har noe egen integritet. Dette alene gjør at Edwards neppet ville vunnet i selve presidentvalget.
[...] En ny etasje i politikken Barack Obama blir USAs neste president, og de fleste gleder seg. Samtidig registrerer jeg at flere, blant dem Audun Lysbakken i SV, har en realpolitiske, pragmatiske tilnærming og har uttrykt skepsis mot Obamas “innholdsløshet”. Jeg kan sikkert avskrives som en manipulerbar drømmer, men jeg synes av og til litt synd på dem som ikke blir rørt og inspirert av denne utrolige historien som har utspilt seg realtime foran øynene våre. [...]
[...] er det på tide å se framover mot høstens presidentvalg i USA. Som jeg har skrevet før er det slett ikke sikkert forskjellene blir så store som mange i Norge tror. I den anledning [...]
[...] gjør det fortsatt uten så mye entusiasme, slik jeg før har skrevet om det relativt innholdsløse Obamarama. Men alt er bedre enn Bush II i det hvite hus, og den folkelige bevegelsen rundt Obama er [...]