Kari Soldat?
I dag skal SVs landsstyre diskutere kvinnelig verneplikt. Debatten har allerede rast i partiet et par måneder, og utfallet er uvisst. Et innblikk i diskusjonen kan du få på Verden til venstre-sidene. Det er i forbindelse med Stortingets gjennomgang av forsvarspolitikken seinere i vår at alle partiene nå må ta stilling. I vårt program er ikke denne saken avklart, så da må landsstyret avgjøre hvordan stortingsgruppen skal stemme.
Jeg kommer til å stemme for kvinnelig verneplikt. Jeg kan ikke se at det finnes gode nok grunner for å beholde et kjønnsdelt forsvar i et moderne samfunn. Med dagens militærvesen kan vi ikke lenger legge forskjeller i fysikk mellom menn og kvinner til grunn for å bare legge denne plikten på menn. Heller ikke det gamle kronargumentet, at kvinner føder og har hovedansvar for barn, kan avgjøre dette. Hvis vi mener alvor med en moderne likestillingspolitikk er det jo nettopp dette ansvarsmønsteret vi vil forsøke å forandre. Da må vi dele både plikter og rettigheter likere, alt fra fødselspermisjon til verneplikt. Jeg mener derfor at et feministisk parti bør støtte verneplikt for alle.
Så bør et slikt standpunkt følges opp av en debatt om hvordan vi skal utvikle verneplikten videre. Jeg er sterk tilhenger av verneplikt, alternativet er et profesjonalisert og langt smalere sammensatt forsvar. Samtidig har vi en kjempeutfordring med å opprettholde vernepliktens legitimitet når så få blir kalt inn som i dag. Det er en av utfordringene jeg ønsker å legge fram for partiets programkomité, og som jeg ennå ikke har klart for meg hvordan vi skal løse.
Kaia Storvik i Dagsavisen har argumentert forbilledlig klart for kvinnelig verneplikt.
kanskje ikke stedet du frekventerer daglig, men vi hadde (i mine øyne) interessante debatter rundt verneplikt og liberalisme her og her
men er i grunn enig, jeg tror vi bør bevege oss mot å innføre kvinnelig verneplikt. Er derimot ikke enig i at argumentet om at kvinner føder er ugyldig motargument. Graviditet, fødsel, amming og eventuelle komplikasjoner som følger av det kan ikke deles. Men det øvrige kan (og bør) selvsagt deles ( i større grad enn hva som er tilfelle i dag). – Her argumenterer Kaia Storvik godt. Så derfor mm (se lenker over) er det flre grunner til at en debatt om kvinnelig verneplikt bare bør være en del av en debatt om hvordan verneplikten bør utvikles både med tanke på innhold og avtjeningstid/-måte.
Her er vi noe uenig.
Jeg har lagt ut mitt innlegg i landsstyremøtet her
http://ivarsblog.blogspot.com/2008/01/kvinnelig-verneplikt.html
Det å si at kvinner burde slipper pga graviditet blir feil.
Å bli gravid og bære fram et barn er noe kvinner selv velger, det ligger derfor ingen tvang i det og ingen plikt.
Skal man argumentere slik så må man legge fram et regnskap på alt kvinner og menn gjør i samfunnet. Da kan man f.eks komme med argumenter som at i all den tid kvinner lever 3 år lenger enn menn i snitt, så veier det opp for tiden kvinnen får gravid.
Mao er all slik argumentasjon feil.
Det koker derfor ned til et spørsmål:
Er verneplikten moralsk riktig? Hvis nei, så bør ingen avtjene verneplikt. Hvis ja, så bør det gjelde begge kjønn.
Personlig ønsker jeg en profesjonell hær som også i fredstid kan ta på seg sivile-oppgaver.
Det holdt bare nesten! Så i dag var dagen da SVs landsstyre bestemte at det er litt for tidlig med likestilling …
Spøk til side, førstegangstjenesten bør gjøres til en samfunnsplikt hvor både kvinner og menn skal gjøre en innsats for landet, og selv velge om den skal være sivil eller militær. Det kommer flere runder, og jeg tar gjerne kampen en gang til.
Det norske samfunnet er grunnleggende kjønnsurettferdig for kvinner. Det handler om ulikhet i yrkesmuligheter, lønn og fordeling av omsorgsoppgaver.
Dette perspektivet mangler eller er svært underkommunisert i både debatten om kjønnsnøytral verneplikt (Kaja Storvik har det f.eks. ikke med i sin liste (det handler om mye mer enn å få barn)) og fordeling av fødselsperm.
Men du får langt flere soldater enn du faktisk trenger.
Skal du da:
a) Kall inn alle, og sette flertallet til meningsløse oppgaver.
eller
b) Ha loddtrekning?
De som ikke trengs som soldater skal gjøre sivil “sammfunnsplikt”.. Altså gratis slavearbeidskraft for staten.
Tormod: Hvem er staten? er det en ukjent tredjeperson som ikke angår oss?
å beskrive sivil samfunnsplikt som gratis slavearbeid blir omtrent like saklig som når en 14-åring mener det samme om deltagelse i husarbeid.
[...] Likevel er det nettopp det man har gjort i flere norske partier det siste året. Vridd og vendt på det. Mens det tradisjonelt trauste Senterpartiet noe overraskende går inn for kjønnsnøytral verneplikt, har SVs landsstyremøte gjort et overraskende konservativt og lite likestillingsretta vedtak. Mens SVs nestledere Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, samt Inga Marte Thorkildsen, Heikki Holmås og SUs Kjersti Bergstø går inn for verneplikt for kvinner, er et knapt flertall i landsstyret mot likestilling på dette viktige området. [...]
Carl Christian: Staten tvinger sin befolkning til ett års ulønnet arbeid. Hvordan er dette forskjellig fra f. eks. straffearbeid? Er det typen arbeid det kommer an på? Hadde det vært greit å sende folk til arbeidsleirer?
Hvem staten er? Folket, antar jeg du vil jeg skal svare på ditt retoriske spørsmål. Andre vil si at det er de til enhver tid styrende politikere, byråkrater, administratorer og rådmenn.
Verneplikt kan være nødvendig av pragmatiske årsaker. Alltid er det et onde, dog et nødvendig et. “Pliktår” har inget pragmatisk eksistensgrunnlag.
Jeg *visste* du kom til å stemme for å trekke kjønnsforvirring inn i Forsvaret også.
Dere sosialister begynner å bli kjedelige, vanvidd i små doser – som når dere gir valgløfter om at skoler skal pålegges å utvide sin virksomhet til å drive kantine-virksomhet også – kan være underholdende, men nå er jeg ærlig talt lei.
Det siste noen trenger nå er mere kjønnsforvirring. Dette gjelder spesielt ditt eget parti, som nå er helt ødelagt p.g.a. at dere domineres av kvinnelig føleri fremfor rasjonell fornuft.
Hilsen lei drage lun.
[...] I snart et halvt år har spørsmålet om reell likestilling også når det gjelder plikten til å dø og drepe for Norge splitta alle regjeringspartiene omtrent på midten. Mens forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) , partileder Åslaug Haga (Sp), SU-leder Kirsti Bergstø og SV-politikerne Inga Marte Thorkildsen og Audun Lysbakken har slått et slag for likestillinga, har blant annet finansminister Kristin Halvorsen (SV) gått inn for fortsatt kjønnsdiskriminering. Nå ser det altså ut til at likestillingsmotstanderne i regjeringspartiene vant i denne omgang. For APs del skal det ha veid tungt at partiets kvinnenettverk, med den ferske likestillingsministeren Anniken Huitfeldt i spissen for har gått mot kvinnelig verneplikt. [...]