To slags kritikk
Maos lille røde er visst verdens tredje mest solgte bok. Det er også et praktisk møterom m/bar på Kvarteret i Bergen. I går var det faktisk stinn brakke der, for å høre undertegnede og Torbjørn Røe Isaksen diskutere høyere utdanning. Det er i det hele tatt bra trøkk i den politiske debatten blant studentene i Bergen for tiden. Ihvertfall hvis vi skal dømme etter de debattene jeg har deltatt i hos Studentersamfunnet og andre studentforeninger de siste par årene. Da jeg var student på Høyden for, ehm, åtte-ti år siden, var det lengre mellom de godt besøkte politiske debattene på Kvarteret.
Det trengs! Den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning gikk gjennom enstemmig i Stortinget i 2001. Det var svært lite engasjement blant studentene rundt en sak som har betydd svært omfattende endringer i utdanningssystemet. I årene etterpå har reformkritikken vokst. Den kommer fra helt ulike hold. På den ene siden er den blitt hardt kritisert fra venstre. Denne kritikken, som for eksempel har kommet til overflaten i forbindelse med det siste rektorvalget ved både UiB og UiO, handler om forsvar for institusjonenes sjølstyre og demokrati, og motstand mot markedsretting av høyere utdanning. Kvalitetsreformen er del av en utvikling innen høyere utdanning i Europa som har åpnet døren for markedskreftene. Dette er en trussel mot små fag og mot forskning som ikke er “lønnsom” i et kommersielt perspektiv. Mange av oss frykter også en utvikling der forskningen blir stadig mer avhengig av privat finansiering, og der privat kapital får mer makt på lærestedene. Regjeringen skal nå evaluere kvalitetsreformen, og det er å håpe at denne reformkritikken fra venstre vil være del av grunnlaget for den evalueringen.
Men nå vokser også en annen slags kritikk fram. Kai Olsen har skrevet rapport for høyresidens tankesmie, Civita. Han mener at norske studenter holder for lavt nivå og jobber for lite. Han vil ha høyere inntakskrav, og bedre tilbud til de flinkeste. Unge Høyres leder følger opp, og vil nedlegge samordna opptak. Isaksen vil at institusjonene selv skal få større muligheter til å fastsette inntakskrav, slik at vi i Norge kan få utviklet eliteuniversiteter. Der skal de smarteste få fordype seg uten å bli forstyrret av de middelmådige. På møtet igår understreket imidlertid Isaksen at han foreløpig ikke går inn for skolepenger. Foreløpig er et interessant ord.
Slik blottlegges to helt forskjellige kunnskapssyn. Jeg tror ikke det er slik at en elevs karakter fra videregående sier alt om vedkommendes muligheter til å lære og utvikle seg på høyere utdanning. Derfor mener jeg at inngangsporten skal være vid. Det er mye viktigere hva slags kunnskap folk har når de kommer UT av høyere utdanning. Den blir ikke bedre av å stenge døren til NTNU for elever med svake karakterer i gym fra videregående. Og hvor er egentlig denne bevegelsen av “smarte” studenter som plages av å sitte ved siden av en med svakere karakterer på lesesalen? Jeg har til gode å møte dem. Men så har jeg heller ingen venner i Unge Høyre.
To slags kritikk…
Maos lille røde er visst verdens tredje mest solgte bok. Det er også et praktisk møterom med bar på Kvarteret i Bergen. I går var det faktisk stinn brakke der, for å høre undertegnede og Torbjørn Røe Isaksen diskutere høyere utdanning. Det er…
Men hvor mange regissører trenger Norge?
Men hvis universitetene kan bestemme selv, kan de innkalle til intervju, og dermed sjekke om eleven egner seg. Dessuten kan de be eleven ta prøver de har laget (noe lignende SAT, kanskje), og deretter gjøre seg opp en mening.
Slik det er nå har en elevs karakterer fra videregående alt å si.
Fra http://www.ungehoyre.no/articles/show/209
-Dersom statsvitenskaplige studieretninger vil skrote gym som en del av opptaksbasisen må de få lov til det. Norsk høyere utdanning kommer dårlig ut på alle internasjonale undersøkelser og rangeringer. Større frihet for de enkelte institusjonene er et nødvendig steg på veien for å bedre slår Unge Høyres leder fast. Røe Isaksen sier videre at med lokalt selvstyre må det også følge en reform i finansieringen som ikke gjør at det lønner seg å ta inn flest mulig studenter.
-Grunnfinansieringen må styrkes. Dagens system er bedre enn det som var før, men kan fortsatt forbedres. Hvis vi mener alvor med å la institusjonene få mer uavhengighet er det nødvendig at dette også medfører en økonomi uavhengig av antall studenter.
Ingen menneskerett med høyere utdanning
Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, men det betyr ikke at alle har rett til å få det. Djupedal mener det er godt nok at du kan stå oppreist og puste for å komme inn på høyere utdanning. Å gjennomføre et utdanningsløp stiller krav til studentene, og ikke alle oppfyller disse kravene. I dag gjør samfunnet mange mennesker en bjørnetjeneste ved at de begynner på studier de ikke har forutsetninger til å gjennomføre. Da sitter de igjen med store lån de ikke har fått noe igjen for, og har ikke bedret sine egne muligheter til å få seg arbeid senere heller. Institusjonene er de som best kjenner kravene for å gjennomføre utdanningsløpet, og bør derfor kunne kreve at studentene skal utvise disse for å kunne påbegynne studiet.
Eliteuniversitetet
En svakhet er at universitet og høyskoler kanskje ikke gjør gode studenter bedre. I dag er det vanskelig å bygge spesialkompetanse for gode studenter. Vi har noen virkemidler, men disse gjelder ofte ikke den vanlige bachelorstudenten. Høyere utdanning i Norge er bra for det store flertallet, men er for dårlig til å ta hånd om de virkelig flinke. Noen benytter seg av skyttergravsretorikk og kaller en slik tenking for elitistisk, men i så fall er jeg for et eliteuniversitet.
Forresten, jeg plages av å sitte ved siden av en komplett amøbe av en idiot som hele tiden spør meg om latterlig ting, som han burde kunne dersom han hadde fulgt med i timen og gjort lekser. Men så er jo jeg medlem i Unge Høyre også da. Det sier jo alt.
Det er vel mange ting som kan gjøres bedre ved opptaket uten å skrote samordna opptak?
Hva med at snittet regnes fra de 6 beste karakterene? Så blir ikke gym eller Kjemi så viktig hvis man skal fransk? Og hva med å vekte karakterer fra fag som er relevante for faget man skal ta i stedet for å vekte karakterer fra fag som byråkratiet vil at elever skal ta?
Jeg er også kritisk til tanken om at hvem man studerer ikke er interessant, fordi man har jo ikke noe å gjøre med andre studenter allikevel (som jo virker som er grunnlaget for Lysbakkens lille vits om at det ikke gjør noe å sitte ved siden av en idiot på lesesalen…) noe å av poenget må vel være å få diskuterende og samtalende studenter?
Enig i unge høyres mål, uenig i middelet. Unge høyre har rett i at hver skole bør kunne styre sine inntakskrav bedre selv. Det er naturlig at matematikkarakterer vektlegges mer for de som vil bli ingeniører og leger. Og norsk for journalister. Osv. Men problemet er ikke Samordna opptak som bare er et effektiviseringsredskap for søknadsregistrering og poengutregning: lærestedene deler på jobben og søkerne trenger ikke sende eget skjema til hvert lærested. Det egentlige problemet er at lærestedene er ufrie til å bestemme reglene på egen hånd. De må få tillatelse fra Kunnskapsdepartementet for å avvike fra standardreglene, noe de ofte ikke får. Universitetene og høgskolene vet best hva som burde kreves av studenter og burde derfor få egne karakterkrav og opptaksprøver dersom de mener det er best. Jeg tror ikke Norge trenger leger med varig nedsatte matteevner og tilsvarende dysfunksjonell evne til logisk tenkning.
[...] For de som ikke er på Blindern i dag: Her er referat fra sist gang. [...]