Sosialisme for de rike II
Jeg hadde følgende kommentar på trykk i Klassekampens Fokus-spalte på lørdag, som fortsettelse på debatten jeg satte i gang her på bloggen forrige uke. Den ble for øvrig også omtalt på lederplass i DN på fredag, med aldri sviktende fundamentalistisk tiltro til markedsliberalismen. Se også svært bra kommentar om samme tema av Dagbladets John Olav Egeland. Her er min tekst:
Sparken for hele ledelsen, 79,9 prosents statlig eierskap, veto for regjeringen over alle viktige beslutninger, ingen forhandlinger. Det var de nådeløse betingelsene USAs finansminister Hank Paulson satte for å gå inn med milliardene som reddet forsikringsselskapet AIG. Wall Street blir aldri den samme etter de siste ukenes omveltninger. Kjente og solide banknavn forsvinner, selskaper sammenslås med tvang og staten er igjen på vei inn i finanssektoren med full tyngde.
Finanskrisen er resultat av systematisk spekulasjon, og av overmotet til en bransje med usvikelig tro på markedets evne til å regulere seg selv. I finansmarkedene er det utviklet stadig mer kompliserte finansielle instrumenter for å spekulere i kursutvikling, forsikre seg mot ugunstig markedsutvikling og ta høyere risiko. Slik blir markedene stadig mer uoversiktlige, både for aktørene selv og for tilsynsmyndighetene. Og slik er det globale finanssystemet blitt infisert av råtne amerikanske lån, som kjent i en slik grad at selv trauste norske rådmenn er lokket med i dansen. Plutselig kommer trusler mot systemet fra uventet hold. Ikke bare investeringsbanker og foretak som alltid vil være høyt eksponert for risiko, men også forsikringsselskap som AIG har viklet seg dypere og dypere inn i spekulasjonsøkonomien.
Det er nødvendig å gripe inn, men redningsaksjonene er ikke noe vakkert syn. Ingen har hjulpet de mange vanlige amerikanerne som har sett boligene sine solgt på tvangsauksjon de siste månedene. Men når investorene skal reddes fra egen dumskap sitter skattemilliardene løst. Det er sosialisme for de rike. Nå er ledersidene til Financial Times fulle av kommentarer som roper på statlige inngrep i økonomien, slikt finansfolket fordømte så lenge inntektene var gode. – Jeg tror ikke lenger på markedets evne til å helbrede seg selv, sa Josef Ackermann, toppsjefen i Deutsche Bank, tidligere i år. Den ideologiske snuoperasjonen ville vært komisk, om ikke konsekvensene av krisen var tragiske for så mange mennesker utenfor finansverdenen.
Nå er spørsmålet hva som skal skje etterpå? Skal vi nok en gang bare returnere til det normale etter en krise, og se det offentlige trekke seg ut av finanssektoren, slik at verdiene deles ut til private investorer og hele spekulasjonssyklusen kan begynne på nytt? Eller skal vi få nye reguleringsmekanismer og en mer permanent statlig tilstedeværelse? Selv langt inn i pengefolkets egne rekker går spådommene i retning av det siste. I så fall kan vi stå overfor et paradigmeskifte i økonomisk tenking.
Venstresiden trenger derfor også en diskusjon om hvordan framtidens finanssystem bør se ut. At tilsynsmyndigheter må styrkes, de mest destruktive finansielle instrumentene forbys og kontrollen med revisjon og kredittvurderingsbyråer bli tøffere er åpenbart. Men situasjonen kaller også på en mer grunnleggende debatt. De siste tre tiårenes nesegruse tro på finanskapitalens dominerende rolle i økonomien er nå svekket. Det åpner for en mer jordnær og produksjonsfokusert økonomisk tenking i årene som kommer.
Den frie flytens profeter er omsider i ferd med å innhentes av sine egne løfter. Etter avreguleringen av kapitalmarkedene på 80-tallet har vi fått lavere global vekst enn i tiårene før den frie flytens tid. Vi har fått økt ustabilitet, med kriser som hjemsøker verdensøkonomien i tett rekkefølge. Og ikke minst har vi fått en grotesk konsentrasjon av rikdom i samfunnets øvre lag, som vi må tilbake til 1920-årene for å finne maken til. Dette tapet av troverdighet har frimarkedsmodellen kunnet leve med. Tapet av ubeskrivelig mange milliarder dollar i et svart hull av spekulasjon blir langt vanskeligere å håndtere.
Det vi ser nå kan være begynnelsen på slutten til eventyret om markedenes evne til å regulere seg selv. Så er spørsmålet hvor stygg slutten blir.
“de mest destruktive finansielle instrumentene forbys”. Hvilke tenker du spesifikt på?
Mange nye verktøy er så kompliserte at verken selgere, investorer eller myndigheter har fullstendig oversikt over hvordan de fungerer. De bidrar til å skjule den reelle risikoen investorene tar. Jeg tror derfor det kommer en debatt i USA om å bli mer restriktiv på hvor mange ulike slike instrumenter en skal tillate. Jeg vil tro det vil være høyt fokus på ulike metoder for oppstykking og videresalg av gjeld. I tillegg har jo Storbritannia innført et midlertidig forbud mot shorthandel i bankaksjer. Så får vi se hva Kredittilsynet sier framover om markedene i Norge.
SV ett parti for rike.
Kristin og Gjedrem har det felles at dem tilhører gruppen av 50+ som har lite eller ingen lån.
Dem tilhører også den gruppen med høyest lønn og kjøpekraft,
Den politikk regjeringen og Gjedrem fører for å senke kjøpekraften rammer bare lav lønnet,unge med liten egenkapital og syke mennesker som går på lav trygd.
Det er disse svake grupper Kristin håner når hun sier at vi bare har godt av høy rente «for det tåler vi alle»
Hun og resten av ledelsen burde blitt stemt ut av parti ledelsen av grasrota SOM MÅ VOKNE OPP!
Mitt forslag til løsning er å endre husbanken med sine regler fra andre verdenskrig der det var nye hus som stod i fokus.
I Oslo for å ta ett eksempel er det mest eldre hus som er til salgs som må kjøpes fordi dem nye husene har så høy pris at bare kapitalister kan kjøpe dem.
Husbanken må endres til en bank som låner ut til alle fattige uavhengig av alder eller om man har kjøpt en leilighet før.
Det burde behovprøves på inntekt slik at ikke rike misbruker billig rente til inflasjon og spekulasjoner med aksjer eller annet.
Renten burde ligge fast lav slik at lav lønnet kan vite at dem har en trygg fremtid.
Jeg mener at SV ikke kan kalle seg ett solidarisk parti hvis dem ikke hjelper dem som trenger det til å få ett tak over hodet uten at det skal kalles luksus.
Håper det finnes folk i SV som er modige og tar ansvar for at ett hjem å bo i ikke skal styres av aksje japper ,Gjedrem og Kristin.
Jeg håper alle fattig fol som forlater SV kan komme tilbake å tilgi den mangel på helhet partiet har stått for med å følge økonomer som Gjedrem som selv i DN blir betraktet som en som bare ser på skjemaer å ikke ser hva som skjer over skrivebordet på kontoret..
Men man kan ikke forvente annet når han selv sitter godt i det selv.
[...] Audun Lysbakken [...]
For det første så glemmer du å nevne at mye av grunnen til krisen er at USA har et mye bedre system for håndtering av huslån enn Norge. Hvis du ikke klarer å betale huslånet så er det faktisk “bare” huset som ryker, ikke hele livet ditt slik det er i Norge. Da er det banken som sitter med problemet, altså huset. Hvis USA hadde hatt samme system som Norge så hadde kanskje ikke krisen oppstått, da kunne nemlig bankene forfulgt deg med loven i hånd til du ligger i graven.
For det andre så kan du aldri regulere deg bort fra idioti.
For det tredje så er markedet internasjonalt, om du forbyr noe i Norge så kan dette helt sikkert gjennomføres i Cayman Islands eller Lichtenstein.
For det fjerde så er krisen oppstått i USA og det er her lovene må eventuelt endres ikke i Norge.
“Det er nødvendig å gripe inn, men redningsaksjonene er ikke noe vakkert syn. Ingen har hjulpet de mange vanlige amerikanerne som har sett boligene sine solgt på tvangsauksjon de siste månedene. Men når investorene skal reddes fra egen dumskap sitter skattemilliardene løst. Det er sosialisme for de rike. ”
Investorene har tapt stort på sin dumskap, det nevner du ikke ? Skattemilliardene sitter løst – ikke for å redde investorene, men for at vanlige amerikanere også i framtiden skal kunne få seg lån. De prøver å danne et “gulv” i kredittmarkedet. Forhåpentligvis kan det å “true” med et slikt gulv være nok, det ville jo være det beste. Men om staten skulle bli tvunget til å ta over hele denne gjelden, kan den allikevel ha gjort en kjempedeal. På bekostning av investorer, ikke på bekostning av vanlige folk.
Problemet er ikke mangel på reguleringer, men feil reguleringer. Som har gitt gale incentiver, blant annet for selskapsformer som har andre krav til kapitaldekning enn banker. Samt incentiver til sette sammen finansielle produkter som lurer vekk risikoen målt etter godkjente standarder.
Om du mener at enkelte finansielle instrumenter bør forbys bør du vel klare å nevne et spsifikt?
Ser forøvrig at USA og Storbrittania har forbudt shortsalg nå (og kanskje ut året). Dette er midlertidig. Men for at noe slikt skal funke så må nesten alle verdens børser forby det.
At det har vært tillat å shorte aksjer man ikke har lånt inn er rart. I Norge må man først få lånt aksjer før man shorter. Da er shorting bra for markedet. I USA har man kunnet shorte aksjer uten å låne de inn, da kan utslagene bli veldig store.
[...] Årets forum tok ikke uventet for seg mye av dagens finanskrise. Jeg skal komme tilbake til den, men samtidig viser jojotilstanden på børsene og manglende kontroll tross stadig mer drastiske tiltak for å redde stumpene, at det trengs nye og andre idéer i hvordan vi styrer økonomien vår. Å gi roret til grådige menn med slips på Oslo Børs og Wall Street har vist seg å være en utrolig dårlig idé. Nå må det nye tanker til. Les forøvrig Audun Lysbakkens blogg på Sosialisme for de rike, og oppfølgeren, som gir interessante perspektiv på det. [...]
“som kjent i en slik grad at selv trauste norske rådmenn er lokket med i dansen.”
Jeg synes det er helt utrolig at du kan bruke en så lite seriøs argumentasjon.
“De siste tre tiårenes nesegruse tro på finanskapitalens dominerende rolle i økonomien er nå svekket.”
Det er takket være globalisering og mer kapitalisme at vi har opplevd den fantastiske veksten i levestandard de siste tre tiårene. Nå går faktisk det absolutte tallet på verdens fattige ned samtidig som verdens innbyggere øker! Jeg kunne gitt mange flere eksempler på hvordan mer globalisering/frihandel/kapitalisme har vært utrolig verdifull til alle tider, men jeg skal nøye meg med å henvise til Johan Norbergs “In defence of global capitalism”.
“Og ikke minst har vi fått en grotesk konsentrasjon av rikdom i samfunnets øvre lag, som vi må tilbake til 1920-årene for å finne maken til.”
Litt usikker på hva du mener her. Hvor ellers skulle de rikeste befinne seg? I arbeiderklassen?
Ja, det er vel neppe overraskende at en mann som vil legge ned børsen kommer med feige stikk, men heldigvis er det relativt greit å arrestere Lysbakken
UK og US har forbudt såkalt naked shorting, altså å selge aksjer man ikke engang har lånt. Altså ikke vanlig shorting.
Når det gjelder “vanskelige” papirer, antar jeg du i stor grad sikter til strukturerte derivater, som jo ble Norgeskjent etter at en gjeng ordførere lekte idioter. Det kan ALDRI være tvil om at du som kjøper er ansvarlig for å forstå hva pokker du investerer i! At statlige, eller delprivatiserte, låneutgivere som Fannie og Freddie gir ut lån til mennesker som aldri skulle hatt det, og vi får en smell i boligmarkedet, kan på en måte ikke lastes meglerne på Wall Street..
Er forresten veldig interessert i hvordan jeg kan “spekulere i kursutvikling, forsikre seg mot ugunstig markedsutvikling og ta høyere risiko”. Trodde det å sikre seg mot ugunstige kurser (hedging) er det motsatte av å ta høyere risiko..
Andreas: Din tro på systemets ufeilbarlighet er tydeligvis stor. Det er jo noe imponerende med slik standhaftighet i disse dager. At for mange har tatt for mye risiko kan vel vanskelig benektes, slik situasjonen er nå. Det viser bare at det som for den enkelte aktør kan være rasjonelt, kan være svært usunt for systemet som helhet. Det er her summen av uoversiktlige nye finansielle verktøy blir viktig.
Hadde det bare vært jeg som sa dette, kunne du selvsagt valgt å overse det, siden du har et ganske annet syn på verden enn meg. Men det står i grunnen mye av det samme på ledersidene til Financial Times, hver eneste dag nå.
Ingen har sagt at rådmenn og ordførere er uten ansvar for Terra-skandalen. Men selvsagt er de som for eksempel låner ut penger eller selger fondsprodukter til sparere også ansvarlig for at risikoen er forstått av kunden. Logikken din om kjøpers ansvar vil få interessante utslag om den overføres til andre varer og tjenester som folk kjøper og selger.
Lars: Nei, de rikeste befinner seg aldri i arbeiderklassen. Men det har til ulike tider vært forskjell på hvor mye rikere de rikeste er enn vanlige folk, og den forskjellen er nå på sitt høyeste siden 1920-årene.
Audun, seriøst. Første forutsetning man setter i all bruk av klassisk og moderne finansteori, er at hver enkelt aktør opptrer rasjonelt. Du kan ikke i din villeste fantasi klare å hevde at en rådmann fra en kommune i nord-norge har handlet rasjonelt, når han står på tv og sier han ikke VISSTE hva han hadde investert alle disse pengene i!
Systemet får ikke jobbe i fred. Det er helt åpenbart at aktører i markedet, som Bear Stearns og Lehman Brothers har tatt for mye risiko, eller eventuelt bare utspilt sin rolle. Lehman var store på 80 og 90 tallet, når bonds virkelig slo igjennom, er det kanskje en naturlig del av finansmarkedenes utvikling at Lehman nå går under? Systemet fungerer jo i så måte, de som ikke tilpasser seg, dør ut. Mener denne teorien ble utviklet av en viss mann etter et besøk i Stillehavet… Men systemet får ikke jobbe i fred, når myndighetene går inn og tar grep. Om det er rett eller galt, får noen andre svare på, jeg har nå min mening, men..
Ja, overfør gjerne logikken min videre, Audun. Be my guest! Du går inn i en butikk, og ber om å få kjøpe en Blue Ray spiller, for det har du hørt er så bra. Skal du da saksøke butikken fordi du utelukkende har vhs-filmer?
I Norge svarer du på relevante spørsmål når du kommer inn til en “rådgiver”. Dette er for å avdekke om du som privatperson ved et tvisttilfelle BURDE ha skjønt hva du inngikk, eller ikke. Men til syvende og sist er det ikke investeringsbankene og meglerne som sier kjøp, det er deg. Det får på en måte være grenser for hvor mye vi skal passe på.
Men hvorvidt vi trenger syntetic, mortgage-backed creditt default swaps, eller ikke, er en diskusjon vi kan ta over en øl.
Finansminister Halvorsen holdt forøvrig en fin Lehmkuhlforelesning i dag, det er påfallende hvor mye hun må ha lært i løpet av sine 3 år blandt økonomene i finansdept!
Andreas: Attpåtil LÅNTE penger.
Audun: Det kommer faktisk an på hvordan man ser det. Hvis man sammenligner den fattigste prosenten med den rikeste, så ser man en større forskjell enn tidligere. Men det er et ubestridelig faktum at de fattigste 15-20% i verden i dag har en høyere REELL økonomisk vekst enn de rikeste og at forskjellene i det store og hele blir mindre og mindre. Det er mye takket være globalisering og markedsliberalisering.
Nå forstår jeg hvorfor tyveåringer som brenner for sosial likhet mister intressen når dem kommer inn i varmen i partiet.
Ser på skattelisten for 2006 der inntekt etter minste fradrag og renter står oppført.
Jeg fikk lyst til å sammenligne min inntekt som SVer med dem som arbeider for oss.
Min inntekt på listen er1968
1263 Oslo
Oslo
114 959
0
0
LANGELAND, HALLGEIR HÅBAKK
1955
4019 STAVANGER
Stavanger
523 671
0
211 419
HALVORSEN, KRISTIN
1960
0557 OSLO
Oslo
766 724
0
321 497
SOLHJELL, BÅRD VEGAR
1971
1555 SON
Oslo
491 364
0
197 439
Heikki Holmås
1972
0578 Oslo
Oslo
480 941
0
194 693
Så sv ledelsen har fra 600000 til 300000 kroner mere å leve for en meg.
Nå forstår jeg at vi tåler mere rente ut fra partiledelsens lommebok
Får se om dere tør å la dette stå fremme uten å bli tat bort kamerater
Jeg er SV stemmer med håp om videre bedre kurs.
Du kan glede deg over at du vil tjene LANGT mer enn de rikeste i Norge i år, Rafael. Dette kan du derimot ikke takke SV for.
Jeg tror de fleste som brenner for sosial likhet, mister lysten når de innser at dette i ytterste konsekvens vil gi et fascistisk samfunn som ikke tolererer sosiale forskjeller.
Ser mer ut som du er en latsabb som ike jobber rafael.
Blir ikke skremt av inntektene til SV-ledelsen de er svært dårlige til lederlønninger å være, men det er sikkert meningen. Dessuten så er vel de fleste av disse lønningene enten ministerlønn eller stortingslønn og det er vel dårlig nok synes jeg. Hadde personlig aldri giddet å ta i mot så mye dritt som politikerne får for den lønna.
Det som er mer skremmende er selvsagt at SV synes alle skal ha tilnærmet lik lønn. Da fjerner du motivasjonsgrunnlaget for de fleste arbeidende mennesker og du ender opp med en korrupt ikke-fungerende stat. Noen som har lagt merket til at det har vært mange korrupsjonssaker i kommunene i det siste? Kommunene har mye penger i budsjettene, dårlige lønner , mange ansatte, dårlig utgiftskontroll, uklare kommandolinjer og konklusjonen er økt korrupsjon. Er det dette SV vil?
Rafael: Jeg er enig med deg i at politikerlønninger i Norge er gode. SV har flere ganger de siste årene stemt mot lønnsøkninger i Stortinget, fordi lønnsveksten har vært høyere enn den vanlige lønnsmottakere har fått. Samtidig er det riktig at politikernes lønn er langt lavere enn andre ledere i samfunnet vårt. Det synes jeg er bra. Det som er hovedproblemet med politikernes godtgjørelser i Norge er pensjonssystemet til stortingsrepresentantene, som er skandaløst bra. Dette systemet har SV foreslått å avskaffe en rekke ganger.
Alle de som du omtaler her er stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer. Det er altså Stortinget og staten som fastsetter deres godtgjørelse. Det som ikke kommer fram av ligningen er at alle våre folkevalgte betaler av sin inntekt til partiet, det vi i SV kaller partiskatt. Pengene går til å finansiere partiets drift og aktiviteter. Fra valget i 2009 vil den være på 8 prosent av brutto inntekt, i dag er den på cirka 5. Den reelle inntekten til våre folkevalgte er derfor lavere enn det disse tallene viser.
For øvrig har ingen i SV sagt at det er bra med høyere rente. Finansministeren har holdt tilbake pengebruken nettopp for å unngå at renten blir unødvendig høy. Renteøkningen de siste årene skyldes høykonjunkturen i verdensøkonomien, ikke regjeringens politikk.
“har holdt tilbake pengebruken nettopp for å unngå at renten blir unødvendig høy.”
På hvilket område har regjeringen holdt tilbake ??? Denne regjeringen har brukt mye mer enn noen annen regjering, resultatet var forutsigbart; Ingen bedring og mye vil ha mer.
At det går an å bløffe på denne måten. Denne regjeringen har da absolutt ikke holdt tilbake på pengebruken. Norge er ett av få land hvor renten fortsatt er på vei opp. Hvem har skylden? Regjeringen.
At denne regjeringen i tillegg bruker pengene på en svært ueffektiv måte gjør ikke situasjonen noe særlig bedre.
Det har vært full enighet om pengebruken på Stortinget denne perioden. Den borgerlige opposisjonen har ikke foreslått å bruke mindre penger (unntatt en rent symbolsk sum i Høyres forrige alternative budsjett) enn regjeringen.
Frank og Sindre vet utmerket godt at rentenivået i Norge ofte er i utakt med andre land, fordi vi har en økonomi som er annerledes sammensatt og hvor konjunktursvingningene derfor ofte er noe annerledes. Det er dette vi ser nå. Nedgangen har slått inn i land som USA, Storbritannia og Danmark, mens situasjonen i Norge fortsatt er en annen. Det fører også til ulike rentenivå.
For det første er det ikke veldig interessant hva de andre partiene på Stortinget har foreslått som budsjettrammer. Det betyr jo ikke at regjeringen har holdt tilbake på pengebruken. For det andre er det helt feil å se på budsjettrammen isolert. Det er også viktig hvordan man bruker pengene innen det totale budsjettet.
Skattelette gir for eksempel lavere inflasjonspress enn det å bruke pengene innen offentlig sektor. Bruker man penger på innkjøp fra utllandet blir det mindre press enn om man bruker det på offentlige tjenester.
Usamd med Frank.
Dersom du skuldar regjeringa spesifikt for å ha bruka for mykje pengar, må det logisk innebere at det finst andre som vil bruke monaleg mindre. Det har dei altså ikkje gjort. Det største opposisjonspartiet har derimot systematisk kjøpt seg stemmer på meiningsmålingane med å love meir til nesten alt og alle, meir eller mindre eksplisitt finansiert ved bruk av oljepengar.
Dersom du meiner *alle* partia har bruka eller ville bruke for mykje, må du seie det.
Tesen om at offentleg bruka pengar gir større press enn privat bruka pengar er òg tvilsam. Ikkje alle skattelettepengar gitt til private blir bruka på kjøp i utlandet, og handelsbalansen er òg viktig for eit land – det er eitt av USA sine problem. Dessutan kan det offentlege òg kjøpe utstyr i utlandet. Svenske jagarfly, til dømes…
Ja det kan jeg godt si Erling. Samtidig ser jeg også at det selvsagt er vanskelig å holde tilbake på pengebruken. Politikerne bruker jo penger på tiltak de tror folk har nytte av.
Selvsagt går ikke alle skattelettekroner til kjøp i utlandet, det er heller ikke poenget mitt. En krone brukt i offentlig sektor gir høyere inflasdjonspress enn en krone til skattelette. Det kalles så vidt jeg vet multiplukatoreffekten på fagspråket. Handelsbalansen er forøvrig ikke noe “problem” for Norge. Vi har uansett et enormt overskudd her.
Frank.
Den viktigaste forskjellen når det gjeld inflasjonspress er om ei krone blir bruka innanlands eller utanlands. Alle kroner bruka innanlands vil auke den samla etterspørselen og gi ein viss “multiplikatoreffekt”. Noko som er viktig dersom samla etterspørsel er for liten og det er stor ledig kapasitet med omsyn til realressursar som arbeidskraft.
Det er i slike tilfelle betre at det offentlege aukar etterspørselen enn at ein gjer det med skattelette fordi ein da kan sikre at pengane går til innanlands etterspørsel, og prioritere kva og kven dei går til.
Når det gjeld Noreg i dag, har vi hatt full ressursutnytting og vel så det nokre år no, og dermed eit stort press i økonomien. Med påfølgjande inflasjons- og renteauke-verknad (det siste for å motverke det første). Særleg Frp sin politikk ville ha auka desse problema mykje. No ser det ut til presset avtar, særleg i byggjebransjen, og derfor vil det no vere mogleg (og rett) å auke dei offentlege investeringane i til dømes skulebygg.
Ja det har du helt rett i. Derfor bør jagerflyene kjøpes uten tilbakekjøpsavtaler.
Kanon lesning. Slik som VG og Dagbladet mangler. Keep ‘em comming!
[...] lite tilbakeblikk: Jeg skrev om Sosialisme for de rike i september [...]